Proverbs 29
1 He, that being often reproved hardeneth [his] neck, shall suddenly be destroyed, and that without remedy.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 When the righteous are in authority, the people rejoice: but when the wicked beareth rule, the people mourn.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 He that loveth wisdom rejoiceth his father: but he that keepeth company with harlots spendeth [his] substance.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 The king by judgment establisheth the land: but he that receiveth gifts overthroweth it.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 A man that flattereth his neighbor spreadeth a net for his feet.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 In the transgression of an evil man [there is] a snare: but the righteous doth sing and rejoice.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 The righteous considereth the cause of the poor: [but] the wicked regardeth not to know [it].
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Scornful men bring a city into a snare: but wise [men] turn away wrath.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 [If] a wise man contendeth with a foolish man, whether he rageth or laugheth, [there is] no rest.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 The blood-thirsty hate the upright: but the just seek his soul.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 A fool uttereth all his mind: but a wise [man] keepeth it in till afterwards.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 If a ruler hearkeneth to lies, all his servants [are] wicked.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 The poor and the deceitful man meet together: the LORD enlighteneth both their eyes.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 The king that faithfully judgeth the poor, his throne shall be established for ever.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 The rod and reproof give wisdom: but a child left [to himself] bringeth his mother to shame.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 When the wicked are multiplied, transgression increaseth: but the righteous shall see their fall.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Correct thy son, and he shall give thee rest; yes, he shall give delight to thy soul.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Where [there is] no vision, the people perish: but he that keepeth the law, happy [is] he.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 A servant will not be corrected by words: for though he understandeth, he will not answer.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Seest thou a man [that is] hasty in his words? [there is] more hope of a fool than of him.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 He that delicately bringeth up his servant from a child shall have him at length become [his] son.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 An angry man stirreth up strife, and a furious man aboundeth in transgression.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 A man's pride shall bring him low: but honor shall uphold the humble in spirit.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Whoever is partner with a thief, hateth his own soul: he heareth cursing, and discloseth [it] not.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 The fear of man bringeth a snare: but he who putteth his trust in the LORD shall be safe.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Many seek the ruler's favor; but [every] man's judgment [cometh] from the LORD.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 An unjust man [is] an abomination to the just: and [he that is] upright in the way [is] abomination to the wicked.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
