Proverbs 19
1 Better [is] the poor that walketh in his integrity, than [he that is] perverse in his lips, and is a fool.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Also, [that] the soul [be] without knowledge, [it is] not good; and he that hasteth with [his] feet sinneth.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The foolishness of man perverteth his way: and his heart fretteth against the LORD.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Wealth maketh many friends; but the poor is separated from his neighbor.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness shall not be unpunished, and [he that] speaketh lies shall not escape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many will entreat the favor of the prince: and every man [is] a friend to him that giveth gifts.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 All the brethren of the poor do hate him: how much more do his friends go far from him? he pursueth [them with] words, [yet] they [are] wanting [to him].
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 He that getteth wisdom loveth his own soul: he that keepeth understanding shall find good.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness shall not be unpunished, and [he that] speaketh lies shall perish.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Delight is not seemly for a fool; much less for a servant to have rule over princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The discretion of a man deferreth his anger; and [it is] his glory to pass over a transgression.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 The king's wrath [is] as the roaring of a lion; but his favor [is] as dew upon the grass.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A foolish son [is] the calamity of his father: and the contentions of a wife [are] a continual dropping.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and riches [are] the inheritance of fathers: and a prudent wife [is] from the LORD.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Slothfulness casteth into a deep sleep; and an idle soul shall suffer hunger.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 He that keepeth the commandment keepeth his own soul; [but] he that despiseth his ways shall die.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 He that hath pity upon the poor, lendeth to the LORD; and that which he hath given will he pay him again.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Chasten thy son while there is hope, and let not thy soul spare for his crying.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A man of great wrath shall suffer punishment: for if thou deliver [him], yet thou must do it again.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear counsel, and receive instruction, that thou mayest be wise in thy latter end.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 [There are] many devices in a man's heart; nevertheless the counsel of the LORD, that shall stand.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 The desire of a man [is] his kindness: and a poor man [is] better than a liar.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The fear of the LORD [tendeth] to life: and [he that hath it] shall abide satisfied; he shall not be visited with evil.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 A slothful [man] hideth his hand in [his] bosom, and will not so much as bring it to his mouth again.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Smite a scorner and the simple will beware: and reprove one that hath understanding, [and] he will understand knowledge.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that wasteth [his] father, [and] chaseth away [his] mother, [is] a son that causeth shame, and bringeth reproach.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cease, my son, to hear the instruction [that causeth] to err from the words of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 An ungodly witness scorneth judgment: and the mouth of the wicked devoureth iniquity.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Judgments are prepared for scorners, and stripes for the back of fools.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
