Proverbs 17
1 Better [is] a dry morsel, and quietness with it, than a house full of sacrifices [with] strife.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 A wise servant shall have rule over a son that causeth shame, and shall have part of the inheritance among the brethren.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 The fining-pot [is] for silver, and the furnace for gold: but the LORD trieth the hearts.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 A wicked doer giveth heed to false lips: [and] a liar giveth ear to a naughty tongue.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 He that mocketh the poor reproacheth his Maker; [and] he that is glad at calamities shall not be unpunished.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 Children's children [are] the crown of old men; and the glory of children [is] their fathers.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Excellent speech becometh not a fool: much less do lying lips a prince.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 A gift [is as] a precious stone in the eyes of him that hath it: whithersoever it turneth, it prospereth.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 He that covereth a transgression seeketh love; but he that repeateth a matter separateth [very] friends.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 A reproof entereth more into a wise man than a hundred stripes into a fool.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 An evil [man] seeketh only rebellion: therefore a cruel messenger shall be sent against him.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 Let a bear robbed of her whelps meet a man, rather than a fool in his folly.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Whoever rewardeth evil for good, evil shall not depart from his house.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 The beginning of strife [is as] when one letteth out water: therefore withdraw from contention, before it be meddled with.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 He that justifieth the wicked, and he that condemneth the just, even they both [are] abomination to the LORD.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Why [is there] a price in the hand of a fool to get wisdom, seeing [he hath] no heart [to it]?
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 A friend loveth at all times, and a brother is born for adversity.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 A man void of understanding striketh hands, [and] becometh surety in the presence of his friend.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 He loveth transgression that loveth strife: [and] he that exalteth his gate seeketh destruction.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 He that hath a froward heart findeth no good: and he that hath a perverse tongue falleth into mischief.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 He that begetteth a fool [doeth it] to his sorrow: and the father of a fool hath no joy.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 A merry heart doeth good [like] a medicine: but a broken spirit drieth the bones.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 A wicked [man] taketh a gift out of the bosom to pervert the ways of judgment.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 Wisdom [is] before him that hath understanding; but the eyes of a fool [are] in the ends of the earth.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 A foolish son [is] a grief to his father, and bitterness to her that bore him.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Also to punish the just [is] not good, [nor] to strike princes for equity.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 He that hath knowledge spareth his words: [and] a man of understanding is of an excellent spirit.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Even a fool, when he holdeth his peace, is counted wise: [and] he that shutteth his lips [is esteemed] a man of understanding.
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
