Numbers 10
1 And the LORD spoke to Moses, saying,
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
2 Make thee two trumpets of silver; of a whole piece shalt thou make them; that thou mayest use them for the calling of the assembly, and for the journeying of the camps.
«Gjer deg tvo lurar av drive sylv! Deim skal du hava til å kalla lyden i hop med, og til å varsla folket når lægret skal flytjast.
3 And when they shall blow with them, all the assembly shall assemble themselves to thee at the door of the tabernacle of the congregation.
Blæs de i båe, so skal heile lyden samla seg hjå deg framanfor møtetjelddøri;
4 And if they blow [but] with one [trumpet], then the princes, [who are] heads of the thousands of Israel, shall assemble themselves to thee.
blæs de berre i ein, so skal styresmennerne, hovdingarne yver Israels-ætterne, samla seg hjå deg.
5 When ye blow an alarm, then the camps that lie on the east parts shall go forward.
Blæs de alarm, so skal dei flokkarne fara i veg som hev lægret sitt i aust;
6 When ye blow an alarm the second time, then the camps that lie on the south side shall take their journey: they shall blow an alarm for their journeys.
blæs de alarm andre venda, so skal dei som ligg i sud taka ut. Alarm skal de blåsa kvar gong de bryt upp frå lægret;
7 But when the congregation is to be convened, ye shall blow, but ye shall not sound an alarm.
men når du vil kalla folket i hop til ålmannamøte, skal de låta lint i lurarne, og ikkje blåsa alarm.
8 And the sons of Aaron, the priests, shall blow with the trumpets; and they shall be to you for an ordinance for ever throughout your generations.
Arons-sønerne, prestarne, er det som skal blåsa i deim. Dette skal vera ei æveleg lov hjå dykk, frå ætt til ætt.
9 And if ye go to war in your land against the enemy that oppresseth you, then ye shall blow an alarm with the trumpets; and ye shall be remembered before the LORD your God, and ye shall be saved from your enemies.
Og når de fær ufred i landet, og fienden bryt på dykk, so skal de blåsa sterkt i lurarne; då skal Herren, dykkar Gud, koma dykk i hug, so de vert berga for uvenerne.
10 Also in the day of your gladness, and in your solemn days, and in the beginnings of your months, ye shall blow with the trumpets over your burnt-offerings, and over the sacrifices of your peace-offerings; that they may be to you for a memorial before your God: I [am] the LORD your God.
Og på glededagarne dykkar og høgtiderne og nymånedagarne skal de låta i lurarne til brennofferi og takkofferi dykkar, so det kann minna dykkar Gud um dykk. Eg, Herren, er dykkar Gud.»
11 And it came to pass on the twentieth [day] of the second month, in the second year, that the cloud was taken up from off the tabernacle of the testimony.
Tjugande dagen i andre månaden i det andre året lyfte skyi seg upp ifrå gudshuset,
12 And the children of Israel took their journeys from the wilderness of Sinai; and the cloud rested in the wilderness of Paran.
Då tok Israels-sønerne ut frå Sinaiheidi, flokk for flokk, etter som dei var fylkte; og skyi let seg ned att i Paranheidi.
13 And they first took their journey according to the commandment of the LORD by the hand of Moses.
Dette var fyrste gongen dei braut lægret, og det var etter Herrens bod, som Moses hadde kunngjort for deim.
14 In the first [place] went the standard of the camp of the children of Judah according to their armies: and over his host [was] Nahshon the son of Amminadab.
Fyrst tok Juda-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Nahson, son åt Amminadab, som stod yver Juda-flokken;
15 And over the host of the tribe of the children of Issachar [was] Nethaneel the son of Zuar.
yver Issakars-flokken stod Netanel, son åt Suar,
16 And over the host of the tribe of the children of Zebulun [was] Eliab the son of Helon.
og yver Sebulons-flokken Eliab, son åt Helon.
17 And the tabernacle was taken down; and the sons of Gershon and the sons of Merari moved forward, bearing the tabernacle.
Kvar gong gudshuset var teke ned, for Gersons-sønerne og Merari-sønerne i veg, dei som førde huset.
18 And the standard of the camp of Reuben moved forward according to their armies: and over his host [was] Elizur the son of Shedeur.
So tok Rubens-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisur, son åt Sede’ur, som stod yver Rubens-flokken;
19 And over the host of the tribe of the children of Simeon [was] Shelumiel the son of Zurishaddai.
yver Simeons-flokken stod Selumiel, son åt Surisaddai,
20 And over the host of the tribe of the children of Gad [was] Eliasaph the son of Deuel.
og yver Gads-flokken Eljasaf, son åt Re’uel.
21 And the Kohathites moved forward, bearing the sanctuary: and [the other] set up the tabernacle against they came.
So tok Kahats-sønerne i veg, dei som bar dei høgheilage tingi, og fyrr dei kom fram, hadde dei hine reist huset.
22 And the standard of the camp of the children of Ephraim moved forward according to their armies: and over his host [was] Elishama the son of Ammihud.
So tok Efraims-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisama, son åt Ammihud, som stod yver Efraims-flokken;
23 And over the host of the tribe of the children of Manasseh [was] Gamaliel the son of Pedahzur.
yver Manasse-flokken stod Gamliel, son åt Pedasur,
24 And over the host of the tribe of the children of Benjamin [was] Abidan the son of Gideoni.
og yver Benjamins-flokken Abidan, son åt Gideoni.
25 And the standard of the camp of the children of Dan moved forward, [which was] the rear-ward of all the camps throughout their hosts: and over his host [was] Ahiezer the son of Ammishaddai.
So tok Dans-heren ut med fana si, flokk i flokk: Dei var attarst i fylkingi. Det var Ahiezer, son åt Ammisaddai, som stod yver Dans-flokken;
26 And over the host of the tribe of the children of Asher [was] Pagiel the son of Ocran.
yver Assers-flokken stod Pagiel, son åt Okran,
27 And over the host of the tribe of the children of Naphtali [was] Ahira the son of Enan.
og yver Naftali-flokken Ahira, son åt Enan.
28 Thus [were] the journeyings of the children of Israel according to their armies, when they moved forward.
Soleis var Israels-sønerne fylkte når dei for i veg, herflokk etter herflokk. Då dei skulde taka ut,
29 And Moses said to Hobab, the son of Raguel the Midianite, Moses's father-in-law, We are journeying to the place of which the LORD said, I will give it to you: come thou with us, and we will do thee good: for the LORD hath spoken good concerning Israel.
sagde Moses til Hobab, son åt Re’uel frå Midjan, verfar hans Moses: «No tek me på vegen til det landet som Herren hev sagt han vil gjeva oss. Kom og ver med oss, so skal me gjera vel mot deg; for Herren hev lova Israel mykje godt.»
30 And he said to him, I will not go; but I will depart to my own land, and to my kindred.
«Nei, » svara Hobab, «eg vil fara heim til mitt eige land og folk.»
31 And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
«Kjære væne, gakk ikkje frå oss!» sagde Moses. «Du veit best kvar me kann setja læger i øydemarki; du lyt vera auga vårt!
32 And it shall be, if thou wilt go with us, yea, it shall be, that what goodness the LORD shall do to us, the same will we do to thee.
Gjeng du med oss, so skal me gjeva deg mykje godt, når me fær alt det gode som Herren vil gjeva oss.»
33 And they departed from the mount of the LORD three days' journey: and the ark of the covenant of the LORD went before them in the three days' journey, to seek a resting-place for them.
So for dei då frå Gudsfjellet tri dagsleider fram, og Herrens sambandskista for fyre deim alle tri dagarne, og leita etter ein kvilestad for deim.
34 And the cloud of the LORD [was] upon them by day, when they went out of the camp.
Herrens sky stod yver deim um dagen, når dei for ifrå lægret.
35 And it came to pass, when the ark moved forward, that Moses said, Arise, LORD, and let thy enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
Og kvar gong kista tok i veg, kvad Moses: «Reis deg, Herre, so fienden ryk og uvenern’ dine rømer for deg!»
36 And when it rested, he said, Return, O LORD, to the many thousands of Israel.
Og når ho let seg ned, kvad han: «Herre, kom atter til alle dei tusund Israels-ætter!»
