< Jonah 2 >
1 Then Jonah prayed to the LORD his God out of the fish's belly,
Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
2 And said, I cried by reason of my affliction to the LORD, and he heard me; out of the belly of hell cried I, [and] thou heardst my voice. (Sheol )
og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol )
3 For thou hadst cast me into the deep, in the midst of the seas; and the floods encompassed me: all thy billows and thy waves passed over me.
Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
4 Then I said, I am cast out of thy sight; yet I will look again towards thy holy temple.
Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
5 The waters encompassed me, [even] to the soul: the depth inclosed me on every side, the weeds were wrapped about my head.
Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
6 I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars [was] about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O LORD my God.
til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
7 When my soul fainted within me I remembered the LORD: and my prayer came to thee, into thy holy temple.
Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
8 They that observe lying vanities forsake their own mercy.
De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
9 But I will sacrifice to thee with the voice of thanksgiving; I will pay [that] which I have vowed. Salvation [is] of the LORD.
Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
10 And the LORD spoke to the fish, and it vomited out Jonah upon the dry [land].
Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.