John 11
1 Now a certain [man] was sick, [named] Lazarus, of Bethany, the town of Mary and her sister Martha.
En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta
2 (It was [that] Mary who anointed the Lord with ointment, and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.)
Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.
3 Therefore his sisters sent to him, saying, Lord, behold, he whom thou lovest is sick.
De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
4 When Jesus heard [that], he said, This sickness is not to death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified by it.
Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”
5 Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,
6 When therefore he had heard that he was sick, he abode two days still in the same place where he was.
drøyde han ytterligere to dager der han var.
7 Then after that he saith to [his] disciples, Let us ho into Judea again.
Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”
8 [His] disciples say to him, Master, the Jews of late sought to stone thee; and goest thou thither again?
Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
9 Jesus answered, Are there not twelve hours in the day? If any man walketh in the day, he stumbleth not, because he seeth the light of this world.
Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
10 But if a man walketh in the night, he stumbleth, because there is no light in him.
De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
11 These things he said: and after that he saith to them, Our friend Lazarus sleepeth; but I go that I may awake him out of sleep.
Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12 Then said his disciples, Lord, if he sleepeth he will do well.
Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
13 Now Jesus spoke of his death: but they thought that he had spoken of taking rest in sleep.
14 Then said Jesus to them plainly, Lazarus is dead.
Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.
15 And I am glad for your sakes that I was not there, to the intent ye may believe; nevertheless, let us go to him.
Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
16 Then said Thomas, who is called Didymus, to his fellow-disciples, Let us also go, that we may die with him.
Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17 Then when Jesus came, he found that he had lain in the grave four days already.
Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 (Now Bethany was nigh to Jerusalem, about fifteen furlongs distant.)
Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
19 And many of the Jews came to Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
20 Then Martha, as soon as she heard that Jesus was coming, went and met him: but Mary sat in the house.
Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21 Then said Martha to Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
22 But I know that even now, whatever thou wilt ask of God, God will give [it] thee.
Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23 Jesus saith to her, Thy brother shall rise again.
Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”
24 Martha saith to him, I know that he will rise again in the resurrection at the last day.
Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25 Jesus said to her, I am the resurrection, and the life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live:
Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” (aiōn g165)
27 She saith to him, Yes, Lord, I believe that thou art the Christ, the Son of God, who was to come into the world.
”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
28 And when she had so said, she went and called Mary her sister secretly, saying, The Master is come, and calleth for thee.
Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”
29 As soon as she heard [that], she arose quickly, and came to him.
Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30 Now Jesus had not yet come into the town, but was in that place where Martha met him.
Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
31 The Jews then who were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary that she rose hastily, and went out, followed her, saying, She goeth to the grave to weep there.
Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
32 Then when Mary had come where Jesus was, and saw him, she fell down at his feet, saying to him, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
33 When Jesus therefore saw her weeping, and the Jews also weeping who came with her, he groaned in the spirit, and was troubled;
Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
34 And said, Where have ye laid him? They say to him, Lord, come and see.
”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”
35 Jesus wept.
Jesus begynte å gråte.
36 Then said the Jews, Behold how he loved him!
De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”
37 And some of them said, Could not this man, who opened the eyes of the blind, have caused that even this man should not have died?
Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
38 Jesus therefore again groaning in himself, cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39 Jesus said, Take ye away the stone. Martha, the sister of him that was dead, saith to him, Lord, by this time his body is offensive: for he hath been [dead] four days.
Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40 Jesus saith to her, Said I not to thee, that if thou wouldest believe, thou shouldest see the glory of God?
Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
41 Then they took away the stone [from the place] where the dead was laid. And Jesus lifted up [his] eyes, and said, Father, I thank thee that thou hast heard me:
De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
42 And I knew that thou hearest me always: but because of the people who stand by, I said [it], that they may believe that thou hast sent me.
Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”
43 And when he had thus spoken, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”
44 And he that was dead came forth, bound hand and foot with grave-clothes: and his face was bound about with a napkin. Jesus saith to them, Loose him, and let him go.
Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
45 Then many of the Jews who came to Mary, and had seen the things which Jesus did, believed on him.
Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.
46 But some of them went to the Pharisees, and told them what things Jesus had done.
Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47 Then the chief priests and the Pharisees convened a council, and said, What do we? for this man performeth many miracles.
Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.
48 If we let him thus alone, all [men] will believe on him: and the Romans will come, and take away both our place and nation.
Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
49 And one of them, [named] Caiaphas, being the high priest that same year, said to them, Ye know nothing at all,
En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!
50 Nor consider that it is expedient for us, that one man should die for the people, and that the whole nation perish not.
Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
51 And this he spoke not of himself: but being high priest that year, he prophesied that Jesus should die for that nation;
Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,
52 And not for that nation only, but that also he should assemble in one the children of God that were scattered abroad.
Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.
53 Then from that day forth they took counsel together to put him to death.
Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54 Jesus therefore walked no more openly among the Jews; but went thence to a country near to the wilderness, into a city called Ephraim, and there continued with his disciples.
Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
55 And the Jews' passover was nigh at hand: and many went out of the country to Jerusalem before the passover, to purify themselves.
Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.
56 Then they sought for Jesus, and spoke among themselves, as they stood in the temple, What think ye, that he will not come to the feast?
De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”
57 Now both the chief priests and the Pharisees had given a commandment, that, if any man knew where he was, he should show [it], that they might take him.
Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
