< Job 5 >
1 Call now, if there is any that will answer thee; and to which of the saints wilt thou turn?
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For wrath killeth the foolish man, and envy slayeth the silly one.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 I have seen the foolish taking root: but suddenly I cursed his habitation.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 His children are far from safety, and they are crushed in the gate, neither [is there] any to deliver [them].
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 Whose harvest the hungry eateth up, and taketh it even out of the thorns, and the robber swalloweth up their substance.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 Although affliction cometh not forth from the dust, neither doth trouble spring out of the ground;
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 Yet man is born to trouble, as the sparks fly upward.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 I would seek to God, and to God would I commit my cause:
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 Who doeth great things and unsearchable; wonderful things without number:
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 Who giveth rain upon the earth, and sendeth waters upon the fields:
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 To set on high those that are low: that those who mourn may be exalted to safety.
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 He disappointeth the devices of the crafty, so that their hands cannot perform [their] enterprise.
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 He taketh the wise in their own craftiness: and the counsel of the froward is carried headlong.
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 They meet with darkness in the day-time, and grope in the noon-day as in the night.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 But he saveth the poor from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 So the poor hath hope, and iniquity stoppeth her mouth.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Behold, happy [is] the man whom God correcteth: therefore despise not thou the chastening of the Almighty:
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 For he maketh sore, and bindeth up: he woundeth, and his hands make whole.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 He will deliver thee in six troubles: yea, in seven there shall no evil touch thee.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 In famine he will redeem thee from death: and in war from the power of the sword.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 Thou shalt be hid from the scourge of the tongue: neither shalt thou be afraid of destruction when it cometh.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 At destruction and famine thou shalt laugh: neither shalt thou be afraid of the beasts of the earth.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 For thou shalt be in league with the stones of the field: and the beasts of the field shall be at peace with thee.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 And thou shalt know that thy tabernacle [will be] in peace; and thou shalt visit thy habitation, and shalt not sin.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Thou shalt know also that thy seed [will be] great, and thy offspring as the grass of the earth.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Thou shalt come to [thy] grave in a full age, as a shock of corn cometh in in its season.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Lo this, we have searched it, so it [is]; hear it, and know thou [it] for thy good.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!