Job 42
1 Then Job answered the LORD, and said,
Då svara Job Herren og sagde:
2 I know that thou canst do every [thing], and [that] no thought can be withheld from thee.
«Eg skynar at du allting kann; for deg er ingen plan umogleg.
3 Who [is] he that hideth counsel without knowledge? therefore have I uttered that which I understood not; things too wonderful for me, which I knew not.
Kven vil uvitug myrkja rådgjerd? Eg tala som ein fåvis mann um under som eg ikkje fata.
4 Hear, I beseech thee, and I will speak: I will ask of thee, and declare thou to me.
Å høyr no, lat meg få tala! Eg vil deg spyrja, lær du meg!
5 I have heard of thee by the hearing of the ear: but now my eye seeth thee.
Fyrr høyrd’ eg berre gjete deg, no ser eg deg med eigne augo.
6 Wherefore I abhor [myself], and repent in dust and ashes.
Difor eg tek det i meg att og tregar djupt i mold og oska.»
7 And it was [so], that after the LORD had spoken these words to Job, the LORD said to Eliphaz the Temanite, My wrath is kindled against thee, and against thy two friends: for ye have not spoken of me [the thing that is] right, as my servant Job [hath].
Då no Herren hadde tala desse ordi til Job, sagde han til Elifaz frå Teman: «Eg er harm på deg og dei tvo venerne dine, av di de hev ikkje tala rett um meg soleis som Job, tenaren min.
8 Therefore take to you now seven bullocks and seven rams, and go to my servant Job, and offer for yourselves a burnt-offering; and my servant Job shall pray for you: for him will I accept: lest I deal with you [after your] folly, in that ye have not spoken of me [the thing which is] right, like my servant Job.
Tak difor sju uksar og sju verar, og gakk til Job, tenaren min, og ofra brennoffer for dykk; og lat Job, tenaren min, beda for dykk! For berre honom vil eg taka til nåde, so eg ikkje gjer ulukka på dykk, for de ikkje hev tala rett um meg soleis som Job, tenaren min.»
9 So Eliphaz the Temanite and Bildad the Shuhite [and] Zophar the Naamathite went, and did according as the LORD commanded them: the LORD also accepted Job.
Og Elifaz frå Teman og Bildad frå Suah og Sofar frå Na’ama gjekk av stad og gjorde so som Herren hadde sagt til deim, og Herren høyrde Jobs bøn.
10 And the LORD turned the captivity of Job, when he prayed for his friends: also the LORD gave Job twice as much as he had before.
No vende Herren lagnaden for Job, då han bad for venerne sine; og alt det Job hadde ått, fekk han tvifald att.
11 Then came there to him all his brethren, and all his sisters, and all they that had been of his acquaintance before, and ate bread with him in his house: and they condoled with him, and comforted him over all the evil that the LORD had brought upon him: every man also gave him a piece of money, and every one an ear-ring of gold.
Og alle brørne og systerne hans kom til honom, og like eins alle dei kjenningar han fyrr hadde havt, og dei åt og drakk med honom i huset hans. Og synte honom medynk og trøysta honom for all den ulukka som Herren ført yver honom, og kvar av deim gav honom ein gullpening og ein gullring.
12 So the LORD blessed the latter end of Job more than his beginning: for he had fourteen thousand sheep, and six thousand camels, and a thousand yoke of oxen, and a thousand she asses.
Og Herren velsigna den siste livetidi åt Job meir enn den fyrste; han fekk fjortan tusund sauer og seks tusund kamelar og tusund par uksar og tusund asnor.
13 He had also seven sons, and three daughters.
Og han fekk sju søner og tri døtter;
14 And he called the name of the first, Jemima; and the name of the second, Kezia; and the name of the third, Keren-happuch.
den eine av deim kalla han Jemima, den andre Kesia og den tridje Keren-Happuk.
15 And in all the land were no women found [so] fair as the daughters of Job: and their father gave them inheritance among their brethren.
Det fanst ikkje so væne kvinnor i heile landet som døtterne åt Job, og far deira let deim erva til liks med brørne deira.
16 After this Job lived a hundred and forty years, and saw his sons, and his sons' sons, [even] four generations.
Etter dette livde Job hundrad og fyrti år, og såg born og barneborn, fire ættleder.
17 So Job died, [being] old and full of days.
Og Job døydde gamall og mett av dagar.
