Job 38

1 Then the LORD answered Job out of the whirlwind, and said,

Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Who [is] this that darkeneth counsel by words without knowledge?

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Gird up now thy loins like a man; for I will demand of thee, and answer thou me.

Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Where wast thou when I laid the foundations of the earth? declare, if thou hast understanding.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Who hath laid the measures of it, if thou knowest? or who hath stretched the line upon it?

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Upon what are the foundations of it fastened? or who laid its corner stone;

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Or [who] shut up the sea with doors, when it broke forth, [as if] it had issued out of the womb?

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 When I made a cloud its garment, and thick darkness a swaddling band for it,

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 And broke up for it my decreed [place], and set bars and doors,

og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 And said, Hitherto shalt thou come, but no further: and here shall thy proud waves be stayed.

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Hast thou commanded the morning since thy days; [and] caused the day-spring to know its place;

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 That it might take hold of the ends of earth, that the wicked might be shaken out of it?

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 It is turned as clay [to] the seal; and they stand as a garment.

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 And from the wicked their light is withheld, and the high arm shall be broken.

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

16 Hast thou entered into the springs of the sea? or hast thou walked in the search of the depth?

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Have the gates of death been opened to thee? or hast thou seen the doors of the shades of death?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Hast thou perceived the breadth of the earth? declare if thou knowest it all.

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Where [is] the way [where] light dwelleth? and [as for] darkness, where [is] its place,

Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 That thou shouldest take it to its bound, and that thou shouldest know the paths [to] its house?

så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Knowest thou [it], because thou wast then born? or [because] the number of thy days [is] great?

Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Hast thou entered into the treasures of the snow? or hast thou seen the treasures of the hail,

Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 Which I have reserved against the time of trouble, against the day of battle and war?

som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 By what way is the light parted, [which] scattereth the east wind upon the earth?

Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Who hath divided a watercourse for the overflowing of waters, or a way for the lightning of thunder;

Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 To cause it to rain on the earth, [where] no man [is]; [on] the wilderness in which [there is] no man;

for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 To satisfy the desolate and waste [ground]; and to cause the bud of the tender herb to spring forth?

for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Hath the rain a father? or who hath begotten the drops of the dew?

Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Out of whose womb came the ice? and the hoary frost of heaven, who hath gendered it?

Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 The waters are hid as [with] a stone, and the face of the deep is frozen.

Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Canst thou bind the sweet influences of Pleiades, or loose the bands of Orion?

Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Canst thou bring forth Mazzaroth in its season? or canst thou guide Arcturus with its sons?

Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?

33 Knowest thou the ordinances of heaven? canst thou set its dominion on the earth?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Canst thou lift thy voice to the clouds, that abundance of waters may cover thee?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Canst thou send lightnings, that they may go, and say to thee, Here we [are]?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Who hath put wisdom in the inward parts? or who hath given understanding to the heart?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Who can number the clouds in wisdom? or who can stay the bottles of heaven,

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 When the dust groweth into hardness, and the clods cleave fast together?

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

39 Wilt thou hunt the prey for the lion? or fill the appetite of the young lions,

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

40 When they couch in [their] dens, [and] abide in the covert to lie in wait?

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

41 Who provideth for the raven his food? when his young ones cry to God, they wander for want of food.

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?