Job 37
1 At this also my heart trembleth, and is moved out of its place.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Hear attentively the noise of his voice, and the sound [that] goeth out of his mouth.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 He directeth it under the whole heaven, and his lightning to the ends of the earth.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellence; and he will not stay them when his voice is heard.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 God thundereth marvelously with his voice; great things he doeth, which we cannot comprehend.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 For he saith to the snow, Be thou [on] the earth; likewise to the small rain, and to the great rain of his strength.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 He sealeth up the hand of every man; that all men may know his work.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 Then the beasts go into dens, and remain in their places.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 From the south cometh the whirlwind: and cold from the north.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 By the breath of God frost is given: and the breadth of the waters is straitened.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Also by watering he wearieth the thick cloud: he scattereth his bright cloud:
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 And it is turned around by his counsels: that they may do whatever he commandeth them upon the face of the world on the earth.
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 He causeth it to come, whether for correction, or for his land, or for mercy.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Hearken to this, O Job: stand still, and consider the wondrous works of God.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Dost thou know when God disposed them, and caused the light of his cloud to shine?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Dost thou know the balancings of the clouds, the wondrous works of him who is perfect in knowledge?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 How thy garments [are] warm, when he quieteth the earth by the south [wind]?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 Hast thou with him spread out the sky [which is] strong, [and] as a molten looking-glass?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Teach us what we shall say to him; [for] we cannot order [our speech] by reason of darkness.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Shall it be told him that I speak? If a man shall speak, surely he will be swallowed up.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 And now [men] see not the bright light which [is] in the clouds: but the wind passeth, and cleanseth them.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Fair weather cometh from the north: with God [is] terrible majesty.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 [Touching] the Almighty, we cannot find him out: [he is] excellent in power, and in judgment, and in abundance of justice: he will not afflict.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Men therefore fear him: he respecteth not any [that are] wise of heart.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
