Job 35
1 Elihu spoke moreover, and said,
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 Thinkest thou this to be right, [that] thou saidst, My righteousness [is] more than God's?
«Seg, trur du vel at slikt er rett, so du meir rettvis er enn Gud,
3 For thou saidst, What advantage will it be to thee? [and], What profit shall I have, [if I be cleansed] from my sin?
når djervt du spør: «Kva gagn hev eg, kva løn um eg frå syndi flyr?»
4 I will answer thee, and thy companions with thee.
På dette vil eg svara deg og likeins venerne med deg.
5 Look to the heavens, and see; and behold the clouds [which] are higher than thou.
Ditt auga du mot himmelen snu, og sjå på skyerne der uppe!
6 If thou sinnest, what doest thou against him? or [if] thy transgressions are multiplied, what doest thou to him?
Di synd, kann ho vel skade honom? Lid han, um dine brot er mange?
7 If thou art righteous, what givest thou to him? or what receiveth he from thy hand?
Er du rettvis, kva gjev du honom? Kva fær han då utav di hand?
8 Thy wickedness [may hurt] a man as thou [art]: and thy righteousness [may profit] the son of man.
Di synd vedkjem ein mann som deg, di rettferd gjeld eit menneskje.
9 By reason of the multitude of oppressions they make [the oppressed] to cry: they cry out by reason of the arm of the mighty.
Dei klagar yver urett stor og skrik um hjelp mot valdsmenns arm;
10 But none saith, Where [is] God my maker, who giveth songs in the night;
men spør’kje: «Kvar er Gud, min skapar, som let ved natt lovsongar tona,
11 Who teacheth us more than the beasts of the earth, and maketh us wiser than the fowls of heaven?
gjev oss meir vit enn dyr på mark og meir forstand enn fugl i luft?»
12 There they cry, but none giveth answer, because of the pride of evil men.
Der ropar dei - han svarar ikkje - um hjelp mot ovmod hjå dei vonde.
13 Surely God will not hear vanity, neither will the Almighty regard it.
Gud høyrer ei på tome ord, slikt agtar Allvald ikkje på.
14 Although thou sayest thou shalt not see him, [yet] judgment [is] before him; therefore trust thou in him.
Um enn du segjer du ei ser han, han ser han nok saki, bi på honom!
15 But now, because [it is] not [so], he hath visited in his anger; yet he knoweth [it] not in great extremity:
Og no, når vreiden hans ei refser, tru han ei kjenner dårskapen?
16 Therefore doth Job open his mouth in vain; he multiplieth words without knowledge.
Men Job let upp sin munn til fåfengd, uvitugt talar han so mykje.»
