Job 31
1 I Made a covenant with my eyes; why then should I think upon a maid?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 For what portion of God [is there] from above? and [what] inheritance of the Almighty from on high?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 [Is] not destruction to the wicked? and a strange [punishment] to the workers of iniquity?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Doth not he see my ways, and count all my steps?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 If I have walked with vanity, or if my foot hath hasted to deceit;
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 Let me be weighed in an even balance, that God may know my integrity.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 If my step hath turned out of the way, and my heart walked after my eyes, and if any blot hath cleaved to my hands;
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 [Then] let me sow, and let another eat; yes, let my offspring be rooted out.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 If my heart hath been deceived by a woman, or [if] I have laid wait at my neighbor's door;
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 [Then] let my wife grind to another, and let others bow down upon her.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For this [is] a hainous crime; yea, it [is] an iniquity [to be punished by] the judges.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 For it [is] a fire [that] consumeth to destruction, and would root out all my increase.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 If I despised the cause of my man-servant or of my maid-servant, when they contended with me;
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 What then shall I do when God riseth up? and when he visiteth, what shall I answer him?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Did not he that made me in the womb make him? and did not one fashion us in the womb?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 If I have withheld the poor from [their] desire, or have caused the eyes of the widow to fail;
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 Or have eaten my morsel myself alone, and the fatherless hath not eaten of it;
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (For from my youth he was brought up with me, as [with] a father, and I have guided her from my mother's womb; )
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 If I have seen any perish for want of clothing, or any poor without covering;
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 If his loins have not blessed me, and [if] he hath not been warmed with the fleece of my sheep;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 If I have lifted up my hand against the fatherless, when I saw my help in the gate:
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 [Then] let my arm fall from my shoulder-blade, and my arm be broken from the bone.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For destruction [from] God [was] a terror to me, and by reason of his highness I could not endure.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 If I have made gold my hope, or have said to the fine gold, [Thou art] my confidence;
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 If I have rejoiced because my wealth [was] great, and because my hand had gained much;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 If I have beheld the sun when it shined, or the moon walking [in] brightness;
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 And my heart hath been secretly enticed, or my mouth hath kissed my hand:
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 This also [were] an iniquity [to be punished by] the judge: for I should have denied the God [that is] above.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 If I have rejoiced at the destruction of him that hated me, or have lifted up myself when evil found him:
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 Neither have I suffered my mouth to sin by wishing a curse to his soul.
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 If the men of my tabernacle have not said, Oh that we had of his flesh! we cannot be satisfied.
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 The stranger did not lodge in the street: [but] I opened my doors to the traveler.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 If I have covered my transgressions as Adam, by hiding my iniquity in my bosom:
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 Did I fear a great multitude, or did the contempt of families terrify me, that I kept silence, [and] went not out of the door?
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Oh that one would hear me! behold, my desire [is], [that] the Almighty would answer me, and [that] my adversary had written a book.
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Surely I would take it upon my shoulder, [and] bind it [as] a crown to me.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 I would declare to him the number of my steps; as a prince would I go near to him.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 If my land crieth against me, or its furrows likewise complain;
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 If I have eaten the fruits of it without money, or have caused its owners to lose their life:
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 Let thistles grow instead of wheat, and cockle instead of barley. The words of Job are ended.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
