< Hosea 14 >
1 O Israel, return to the LORD thy God; for thou hast fallen by thy iniquity.
Vend um, du Israel, til Herren, din Gud! For med di misgjerning hev du ført deg i fall.
2 Take with you words, and turn to the LORD: say to him, Take away all iniquity, and receive [us] graciously: so will we render the calves of our lips.
Tak med dykk ord, og vend um til Herren! Seg til honom: «Forlat all misgjerning og tak imot det som godt er, lat oss betala med uksar - med våre lippor!
3 Ashur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assur skal ikkje frelsa oss. På hestar skal me ikkje rida. Og ikkje meir skal me segja: «Vår Gud!» til det som henderne våre hev gjort. For hjå deg er det at den faderlause fær miskunn.»
4 I will heal their backsliding, I will love them freely: for my anger is turned away from him.
Ja, deira fråfall vil eg lækja. Eg vil elska deim av fri hug, av di vreiden min hev vendt seg ifrå deim.
5 I will be as the dew to Israel: he shall grow as the lily and cast forth his roots as Lebanon.
Eg skal vera som dogg for Israel. Bløma skal han som ei lilja, og røtast skal han som Libanon.
6 His branches shall spread, and his beauty shall be as the olive-tree, and his smell as Lebanon.
Renningarne hans skal spreida seg, og skal vera som eit oljetre i fagerleik, og anga som Libanon.
7 They that dwell under his shade shall return; they shall revive [as] the corn, and grow as the vine: the scent of it [shall be] as the wine of Lebanon.
Dei som bur i skuggen hans, skal atter avla korn og bløma som vintreet. Minnet um honom skal vera som vin ifrå Libanon.
8 Ephraim [shall say], What have I to do any more with idols? I have heard [him], and observed him: I [am] like a green fir-tree. From me is thy fruit found.
Men du, Efraim! Kva skal eg med avgudarne meir? Eg bønhøyrer og ser til honom. Eg er som eit grønt cypresstre. Frå meg skal di frukt vera å finna.
9 Who [is] wise, and he shall understand these [things]? prudent, and he shall know them? for the ways of the LORD [are] right, and the just shall walk in them: but the transgressors shall fall in them.
Den som er vis, han agte på dette, den som er vitug, merke seg det! For Herrens vegar er rette, og rettvise ferdast på deim, men illgjerdsmenner stuper på deim.