Exodus 1

1 Now these [are] the names of the children of Israel, who came into Egypt; every man and his household came with Jacob.

Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah,

Ruben, Simeon, Levi og Juda,

3 Issachar, Zebulun, and Benjamin,

Issakar, Sebulon og Benjamin,

4 Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.

Dan og Naftali, Gad og Aser.

5 And all the souls that descended from Jacob, were seventy souls: for Joseph was in Egypt [already].

De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

6 And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.

Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

7 And the children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and became exceeding mighty; and the land was filled with them.

Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

8 Now there arose a new king over Egypt, who knew not Joseph.

Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

9 And he said to his people, Behold, the people of the children of Israel [are] more and mightier than we.

Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

10 Come, let us deal wisely with them: lest they multiply, and it shall come to pass, that when there falleth out any war, they will join with our enemies, and fight against us, and depart from the land.

Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

11 Therefore they set over them task-masters, to afflict them with their burdens. And they built for Pharaoh treasure-cities, Pithom, and Raamses.

Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

12 But the more they afflicted them, the more they multiplied and grew. And they were grieved because of the children of Israel.

Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

13 And the Egyptians made the children of Israel to serve with rigor.

Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

14 And they made their lives bitter with hard bondage, in mortar, and in brick, and in all manner of service in the field: all their service in which they made them serve, [was] with rigor.

og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

15 And the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives (of which the name of one [was] Shiphrah, and the name of the other Puah: )

Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

16 And he said, When ye do the office of a midwife to the Hebrew women, and see [them] upon the stools; if it [shall be] a son, then ye shall kill him; but if it [shall be] a daughter, then she shall live.

Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the male-children alive.

Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

18 And the king of Egypt called for the midwives, and said to them, Why have ye done this thing, and have saved the male-children alive?

Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

19 And the midwives said to Pharaoh, Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women: for they [are] lively, and are delivered ere the midwives come in to them.

Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

20 Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and became very mighty.

Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

21 And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.

Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

22 And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.

Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.