Amos 5
1 Hear ye this word which I take up against you, [even] a lamentation, O house of Israel.
Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:
2 The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise! she is forsaken upon her land; [there is] none to raise her up.
«Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»
3 For thus saith the Lord GOD; The city that went out [by] a thousand shall leave a hundred, and that which went forth [by] a hundred shall leave ten, to the house of Israel.
For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.
4 For thus saith the LORD to the house of Israel, Seek ye me, and ye shall live:
For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!
5 But seek not Beth-el, nor enter into Gilgal, and pass not to Beer-sheba: for Gilgal shall surely go into captivity, and Beth-el shall come to naught.
Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.
6 Seek the LORD, and ye shall live; lest he break out like fire in the house of Joseph, and devour [it], and [there be] none to quench [it] in Beth-el.
Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.
7 Ye who turn judgment to wormwood, and leave off righteousness on the earth,
De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!
8 [Seek him] that maketh the seven stars and Orion, and turneth the shades of death into the morning, and maketh the day dark with night: that calleth for the waters of the sea, and poureth them out upon the face of the earth: JEHOVAH [is] his name:
Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.
9 That strengtheneth the spoiled against the strong, so that the spoiled shall come against the fortress.
Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!
10 They hate him that rebuketh in the gate, and they abhor him that speaketh uprightly.
Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.
11 Forasmuch therefore as your treading [is] upon the poor, and ye take from him burdens of wheat: ye have built houses of hewn stone, but ye shall not dwell in them; ye have planted pleasant vineyards, but ye shall not drink wine of them.
Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.
12 For I know your manifold transgressions and your mighty sins: they afflict the just, they take a bribe, and they turn aside the poor in the gate [from their right].
For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.
13 Therefore the prudent shall keep silence in that time; for it [is] an evil time.
Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.
14 Seek good, and not evil, that ye may live: and so the LORD, the God of hosts, shall be with you, as ye have spoken.
Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.
15 Hate the evil, and love the good, and establish judgment in the gate: it may be that the LORD God of hosts will be gracious to the remnant of Joseph.
Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.
16 Therefore the LORD, the God of hosts, the Lord, saith thus; Wailing [shall be] in all streets; and they shall say in all the highways, Alas! alas! and they shall call the husbandman to mourning, and such as are skillful in lamentation to wailing.
Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.
17 And in all vineyards [shall be] wailing: for I will pass through thee, saith the LORD.
Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.
18 Woe to you that desire the day of the LORD! to what end [is] it for you? the day of the LORD [is] darkness, and not light.
Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.
19 As if a man fled from a lion, and a bear met him; or went into the house, and leaned his hand on the wall, and a serpent bit him.
Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.
20 [Shall] not the day of the LORD [be] darkness, and not light? even very dark, and no brightness in it?
Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.
21 I hate, I despise your feast days, and I will not smell in your solemn assemblies.
Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,
22 Though ye offer me burnt-offerings and your meat-offerings, I will not accept [them]; neither will I regard the peace-offerings of your fat beasts.
ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.
23 Take thou away from me the noise of thy songs; for I will not hear the melody of thy viols.
Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.
24 But let judgment run down as waters, and righteousness as a mighty stream.
Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!
25 Have ye offered to me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?
26 But ye have borne the tabernacle of your Moloch and Chiun your images, the star of your god, which ye made to yourselves.
Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?
27 Therefore I will cause you to go into captivity beyond Damascus, saith the LORD, whose name [is] The God of hosts.
Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.
