Zechariah 11
1 Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Lat op dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!
2 Wail, fir tree; for the cedar is fallen; because the mighty are laid waste: wail, O ye oaks of Bashan; for the forest of the vintage is come down.
Jamre dig, du cypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trær er ødelagt! Jamre eder, I Basans eker, fordi den utilgjengelige skog er felt!
3 There is a voice of the wailing of the shepherds; for their glory is destroyed: a voice of the roaring of young lions; for the pride of Jordan is laid waste.
Hør hvor hyrdene jamrer fordi deres herlighet er ødelagt! Hør hvor de unge løver brøler fordi Jordans prakt er ødelagt.
4 Thus saith the LORD my God; Feed the flock of the slaughter;
Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!
5 Whose possessors slay them, and hold themselves not guilty: and they that sell them say, Blessed be the LORD; for I am rich: and their own shepherds pity them not.
De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det, og de som selger dem, sier: Lovet være Herren! nu blir jeg rik; og deres hyrder sparer dem ikke.
6 For I will no more pity the inhabitants of the land, saith the LORD: but, lo, I will deliver the men every one into his neighbour’s hand, and into the hand of his king: and they shall smite the land, and out of their hand I will not deliver them.
For jeg vil ikke mere spare landets innbyggere, sier Herren; men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge, og de skal herje landet, og jeg vil ikke redde nogen av deres hånd.
7 And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took to me two staffs; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Så røktet jeg slaktefårene, endog de usleste av fårene; og jeg tok mig to staver, den ene kalte jeg liflighet, og den andre kalte jeg bånd, og jeg røktet fårene,
8 Three shepherds also I cut off in one month; and my soul lothed them, and their soul also abhorred me.
og jeg gjorde de tre hyrder til intet i én måned. Jeg blev lei av dem, og de likte heller ikke mig,
9 Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
og jeg sa: Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.
10 And I took my staff, even Beauty, and cut it asunder, that I might break my covenant which I had made with all the people.
Så tok jeg min stav liflighet og brøt den i stykker for å gjøre den pakt til intet som jeg hadde gjort med alle folkene.
11 And it was broken in that day: and so the poor of the flock that waited upon me knew that it was the word of the LORD.
Og den blev gjort til intet på den dag; og således skjønte de usleste av fårene, de som aktet på mig, at det var Herrens ord.
12 And I said to them, If ye think good, give me my price; and if not, forbear. So they weighed for my price thirty pieces of silver.
Derefter sa jeg til dem: Om I så synes, så gi mig min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de op til mig min lønn, tretti sølvpenninger.
13 And the LORD said to me, Cast it to the potter: a magnificent price that I was valued at by them. And I took the thirty pieces of silver, and cast them to the potter in the house of the LORD.
Da sa Herren til mig: Kast den bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpenninger og kastet dem i Herrens hus til pottemakeren.
14 Then I cut asunder my other staff, even Bands, that I might break the brotherhood between Judah and Israel.
Så brøt jeg i stykker min andre stav bånd for å gjøre brorskapet mellem Juda og Israel til intet.
15 And the LORD said to me, Take to thee yet the instruments of a foolish shepherd.
Og Herren sa til mig: Ta dig atter en stav - en dårlig hyrdes stav!
16 For, lo, I will raise up a shepherd in the land, who shall not visit those that are cut off, neither shall seek the young one, nor heal that which is broken, nor feed that which standeth still: but he shall eat the flesh of the fat, and tear their claws in pieces.
For se, jeg lar en hyrde stå frem i landet, en som ikke ser til de får som er nær ved å omkomme, ikke søker efter det som er bortkommet, og ikke læger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder sig oppe, men eter kjøttet av de fete og endog bryter deres klover i stykker.
17 Woe to the idle shepherd that leaveth the flock! the sword shall be upon his arm, and upon his right eye: his arm shall be wholly dried up, and his right eye shall be utterly darkened.
Ve den dårlige hyrde, som forlater fårene! Sverd over hans arm og over hans høire øie! Hans arm skal visne bort, og hans høire øie skal utslukkes.
