Psalms 88
1 A Song or Psalm for the sons of Korah, to the chief Musician upon Mahalath Leannoth, Maschil of Heman the Ezrahite. O LORD God of my salvation, I have cried day and night before thee:
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Let my prayer come before thee: incline thy ear to my cry;
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I am counted with them that go down into the pit: I am as a man that hath no strength:
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom thou rememberest no more: and they are cut off from thy hand.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 Thou hast laid me in the lowest pit, in darkness, in the deeps.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Thy wrath lieth heavy upon me, and thou hast afflicted me with all thy waves. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Thou hast put away my acquaintance far from me; thou hast made me an abomination to them: I am shut up, and I cannot come forth.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 My eye mourneth by reason of affliction: LORD, I have called daily upon thee, I have stretched out my hands to thee.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Wilt thou show wonders to the dead? shall the dead arise and praise thee? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Shall thy lovingkindness be declared in the grave? or thy faithfulness in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Shall thy wonders be known in the dark? and thy righteousness in the land of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But to thee have I cried, O LORD; and in the morning shall my prayer come before thee.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 LORD, why castest thou off my soul? why hidest thou thy face from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer thy terrors I am distracted.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Thy fierce wrath goeth over me; thy terrors have cut me off.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They came around me daily like water; they surrounded me together.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Lover and friend hast thou put far from me, and my acquaintance into darkness.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
