Psalms 65
1 To the chief Musician, A Psalm and Song of David. Praise waiteth for thee, O God, in Zion: and to thee shall the vow be performed.
Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
2 O thou that hearest prayer, to thee shall all flesh come.
Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
3 Iniquities prevail against me: as for our transgressions, thou shalt purge them away.
Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
4 Blessed is the man whom thou choosest, and causest to approach to thee, that he may dwell in thy courts: we shall be satisfied with the goodness of thy house, even of thy holy temple.
Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
5 By terrible things in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation; who art the confidence of all the ends of the earth, and of them that are afar off upon the sea:
Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
6 Who by his strength setteth fast the mountains; being girded with power:
Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
7 Who stilleth the noise of the seas, the noise of their waves, and the tumult of the people.
Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
8 They also that dwell in the uttermost parts are afraid at thy signs: thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
9 Thou visitest the earth, and waterest it: thou greatly enrichest it with the river of God, which is full of water: thou preparest them grain, when thou hast so provided for it.
Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
10 Thou waterest the ridges of it abundantly: thou settlest its furrows: thou makest it soft with showers: thou blessest its growth.
Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
11 Thou crownest the year with thy goodness; and thy paths drop fatness.
Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
12 They drop upon the pastures of the wilderness: and the little hills rejoice on every side.
Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
13 The pastures are clothed with flocks; the valleys also are covered over with grain; they shout for joy, they also sing.
Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
