Psalms 62

1 To the chief Musician, to Jeduthun, A Psalm of David. Truly my soul waiteth upon God: from him cometh my salvation.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av David. Einast hjå Gud er mi sjæl still, frå honom kjem mi frelsa.

2 He only is my rock and my salvation; he is my defence; I shall not be greatly moved.

Einast han er mitt fjell og mi frelsa, han er mi borg, dei skal ikkje rikka meg mykje.

3 How long will ye imagine mischief against a man? ye shall be slain all of you: as a bowing wall shall ye be, and as a tottering fence.

Kor lenge vil de alle storma inn på ein mann, brjota honom ned som ein hallande mur, ein nedrapa vegg?

4 They only consult to cast him down from his excellency: they delight in lies: they bless with their mouth, but they curse inwardly. (Selah)

Dei samråder seg berre um å støypa honom ned frå hans høgd. Dei likar lygn. Med munnen velsignar dei, men i hjarta bannar dei. (Sela)

5 My soul, wait thou only upon God; for my expectation is from him.

Einast hjå Gud ver still, mi sjæl, for frå honom kjem mi von.

6 He only is my rock and my salvation: he is my defence; I shall not be moved.

Einast han er mitt fjell og mi frelsa, mi borg, dei skal ikkje rikka meg.

7 In God is my salvation and my glory: the rock of my strength, and my refuge, is in God.

Hjå Gud er mi frelsa og mi æra; mitt sterke fjell, mi livd er i Gud.

8 Trust in him at all times; ye people, pour out your heart before him: God is a refuge for us. (Selah)

Lit på honom all tid, folk, renn dykkar hjarta ut for hans åsyn! Gud er livd for oss. (Sela)

9 Surely men of low degree are vanity, and men of high degree are a lie: to be laid in the balance, they are altogether lighter than vanity.

Berre fåfengd er menneskjesøner, lygn er mannesøner. I vegtskåli stig dei upp - lettare enn fåfengd alle saman.

10 Trust not in oppression, and become not vain in robbery: if riches increase, set not your heart upon them.

Lit ikkje på vald, og set ikkje fåfengd von til ran! Når buet veks, fest ikkje hjarta ved det!

11 God hath spoken once; twice have I heard this; that power belongeth to God.

Ein gong hev Gud sagt, tvo gonger hev eg høyrt dette, at styrke høyrer Gud til.

12 Also to thee, O Lord, belongeth mercy: for thou renderest to every man according to his work.

Og hjå deg, Herre, er miskunn, for du gjev kvar ein etter hans gjerning.