Psalms 44
1 To the chief Musician for the sons of Korah, Maschil. We have heard with our ears, O God, our fathers have told us, what work thou didst in their days, in the times of old.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 How thou didst drive out the heathen with thy hand, and didst plant them; how thou didst afflict the people, and cast them out.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 For they obtained not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but thy right hand, and thy arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favour to them.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 Thou art my King, O God: command deliverances for Jacob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 Through thee will we push down our enemies: through thy name we will tread them under that rise up against us.
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 But thou hast saved us from our enemies, and hast put them to shame that hated us.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 In God we boast all the day long, and praise thy name for ever. (Selah)
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 Thou makest us to turn back from the enemy: and they who hate us have taken spoil for themselves.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 Thou hast given us like sheep appointed for food; and hast scattered us among the heathen.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 Thou sellest thy people for nothing, and dost not increase thy wealth by their price.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 Thou makest us a reproach to our neighbours, a scorn and a derision to them that are around us.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 Thou makest us a by word among the heathen, a shaking of the head among the people.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 My confusion is continually before me, and the shame of my face hath covered me,
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 For the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and avenger.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 All this is come upon us; yet we have not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy way;
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 Though thou hast greatly broke us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 Shall not God search out this? for he knoweth the secrets of the heart.
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 Yea, for thy sake are we killed all the day long; we are counted as sheep for the slaughter.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Awake, why sleepest thou, O Lord? arise, cast us not off for ever.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 Why hidest thou thy face, and forgettest our affliction and our oppression?
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 For our soul is bowed down to the dust: our belly cleaveth to the earth.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Arise for our help, and redeem us for thy mercies’ sake.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
