Psalms 41

1 To the chief Musician, A Psalm of David. Blessed is he that considereth the poor: the LORD will deliver him in the time of trouble.

Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

2 The LORD will preserve him, and keep him alive; and he shall be blessed upon the earth: and thou wilt not deliver him to the will of his enemies.

Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

3 The LORD will strengthen him upon the bed of languishing: thou wilt make all his bed in his sickness.

Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

4 I said, LORD, be merciful to me: heal my soul; for I have sinned against thee.

Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

5 My enemies speak evil of me, When shall he die, and his name perish?

Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

6 And if he cometh to see me, he speaketh vanity: his heart gathereth iniquity to itself; when he goeth abroad, he telleth it.

Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

7 All that hate me whisper together against me: against me do they devise my hurt.

Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

8 An evil disease, say they, cleaveth fast to him: and now that he lieth he shall rise no more.

«Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

9 Yea, my own familiar friend, in whom I trusted, who ate of my bread, hath lifted up his heel against me.

Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

10 But thou, O LORD, be merciful to me, and raise me up, that I may repay them.

Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

11 By this I know that thou favourest me, because my enemy doth not triumph over me.

På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

12 And as for me, thou upholdest me in my integrity, and settest me before thy face for ever.

Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

13 Blessed be the LORD God of Israel from everlasting, and to everlasting. Amen, and Amen.

Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!