Psalms 40
1 To the chief Musician, A Psalm of David. I waited patiently for the LORD; and he inclined to me, and heard my cry.
Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.
2 He brought me up also out of an horrible pit, out of the miry clay, and set my feet upon a rock, and established my goings.
Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.
3 And he hath put a new song in my mouth, even praise to our God: many shall see it, and fear, and shall trust in the LORD.
Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.
4 Blessed is that man that maketh the LORD his trust, and respecteth not the proud, nor such as turn aside to lies.
Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.
5 Many, O LORD my God, are thy wonderful works which thou hast done, and thy thoughts which are toward us: they cannot be reckoned up in order to thee: if I would declare and speak of them, they are more than can be numbered.
Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.
6 Sacrifice and offering thou didst not desire; my ears hast thou opened: burnt offering and sin offering hast thou not required.
Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.
7 Then said I, Lo, I come: in the volume of the book it is written of me,
Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;
8 I delight to do thy will, O my God: yea, thy law is within my heart.
å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»
9 I have preached righteousness in the great congregation: lo, I have not restrained my lips, O LORD, thou knowest.
Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.
10 I have not hid thy righteousness within my heart; I have declared thy faithfulness and thy salvation: I have not concealed thy lovingkindness and thy truth from the great congregation.
Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.
11 Withhold not thou thy tender mercies from me, O LORD: let thy lovingkindness and thy truth continually preserve me.
Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.
12 For innumerable evils have surrounded me: my iniquities have taken hold upon me, so that I am not able to look up; they are more than the hairs of my head: therefore my heart faileth me.
For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.
13 Be pleased, O LORD, to deliver me: O LORD, make haste to help me.
Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!
14 Let them be ashamed and confounded together that seek after my soul to destroy it; let them be driven backward and put to shame that wish me evil.
Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!
15 Let them be desolate for a reward of their shame that say to me, Aha, aha.
Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»
16 Let all those that seek thee rejoice and be glad in thee: let such as love thy salvation say continually, The LORD be magnified.
Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»
17 But I am poor and needy; yet the Lord thinketh upon me: thou art my help and my deliverer; make no delay, O my God.
For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!
