< Psalms 4 >
1 To the chief Musician on Neginoth, A Psalm of David. Hear me when I call, O God of my righteousness: thou hast enlarged me when I was in distress; have mercy upon me, and hear my prayer.
Til songmeisteren, med strengleik; ein salme av David. Når eg ropar, so svara meg, du Gud som er rettferd! I trengsla hev du gjeve meg rom; ver meg nådig og høyr mi bøn!
2 O ye sons of men, how long will ye turn my glory into shame? how long will ye love vanity, and seek after falsehood? (Selah)
De velduge menner Kor lenge skal mi æra vera til skam? Kor lenge vil de elska fåfengd, fara etter lygn? (Sela)
3 But know that the LORD hath set apart him that is godly for himself: the LORD will hear when I call to him.
Vit då, at Herren fer underleg med den som er etter hans ynde! Herren høyrer, når eg ropar til honom.
4 Stand in awe, and sin not: commune with your own heart upon your bed, and be still. (Selah)
Harmast, men synda ikkje! Tenk etter i dykkar hjarta på dykkar lægje, og ver stille! (Sela)
5 Offer the sacrifices of righteousness, and put your trust in the LORD.
Ber fram rettferds offer, og set dykkar lit til Herren!
6 There are many that say, Who will show us any good? LORD, lift thou upon us the light of thy countenance.
Mange segjer: «Kven vil syna oss noko godt?» Lyft du yver oss ljoset frå di åsyn, Herre!
7 Thou hast put gladness in my heart, more than in the time when their grain and their wine increased.
Du hev gjeve meg større gleda i mitt hjarta enn dei hev når deira korn og vin fell rikeleg.
8 I will both lie down in peace, and sleep: for thou only, LORD, makest me dwell in safety.
I fred vil eg både leggja meg og sovna; for du, Herre, let meg einsaman bu i trygd.