Psalms 19
1 To the chief Musician, A Psalm of David. The heavens declare the glory of God; and the firmament showeth his handywork.
Til songmeisteren; ein salme av David. Himlarne fortel Guds æra, og kvelven forkynner kva hans hender hev gjort.
2 Day to day uttereth speech, and night to night showeth knowledge.
Ein dag let sin tale strøyma ut til den andre, og ei natt forkynner den andre sin kunnskap.
3 There is no speech nor language, where their voice is not heard.
Der er ikkje tale, der er ikkje ord; deira røyst vert ikkje høyrd.
4 Their line hath gone out through all the earth, and their words to the end of the world. In them hath he set a tabernacle for the sun,
Ut yver all jordi gjeng deira mål, og til heimsens ende deira ord. Åt soli sette han eit tjeld på deim.
5 Which is as a bridegroom coming out of his chamber, and rejoiceth as a strong man to run a race.
Og ho er lik ein brudgdom som gjeng ut or sitt løynrom, gled seg som ei kjempa til å renna sitt skeid.
6 His going forth is from the end of the heaven, and his circuit to its ends: and there is nothing hid from his heat.
Frå enden av himmelen er hennar utgang, og hennar umlaup til andre enden av honom, og ingen ting er duld for hennar hite.
7 The law of the LORD is perfect, converting the soul: the testimony of the LORD is sure, making wise the simple.
Herrens lov er fullkomi, ho kveikjer sjæli; Herrens vitnemål er trufast, det gjer den einfalde vis.
8 The statutes of the LORD are right, rejoicing the heart: the commandment of the LORD is pure, enlightening the eyes.
Herrens fyresegner er rette, dei gled hjarta; Herrens bodord er reint, det lyser upp augo.
9 The fear of the LORD is clean, enduring for ever: the judgments of the LORD are true and righteous altogether.
Herrens age er rein, han stend æveleg ved lag; Herrens domar er sanning, dei er rettferdige alle saman.
10 More to be desired are they than gold, yea, than much fine gold: sweeter also than honey and the honeycomb.
Dei er kostelegare enn gull, ja, fint gull i mengd, og søtare enn honning, ja, honning som dryp frå voks-kakorne.
11 Moreover by them is thy servant warned: and in keeping of them there is great reward.
Din tenar vert ogso åmint ved deim; når ein held deim, er det stor løn.
12 Who can understand his errors? cleanse thou me from secret faults.
Kven merkar kor tidt han fer vilt? Forlat meg mine løynlege brester!
13 Keep back thy servant also from presumptuous sins; let them not have dominion over me: then shall I be upright, and I shall be innocent from the great transgression.
Haldt og din tenar frå skamløysor, lat deim ikkje få magt yver meg! So vert eg ulastande og utan skuld for stor misgjerning.
14 Let the words of my mouth, and the meditation of my heart, be acceptable in thy sight, O LORD, my strength, and my redeemer.
Lat talen i min munn og tanken i mitt hjarta vera til hugnad for di åsyn, Herre, du mitt berg og min atterløysar!
