Psalms 17
1 A Prayer of David. Hear the right, O LORD, attend to my cry, give ear to my prayer, that goeth not out of deceitful lips.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Let my sentence come forth from thy presence; let thy eyes behold the things that are equal.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 Thou hast proved my heart; thou hast visited me in the night; thou hast tried me, and shalt find nothing; I have purposed that my mouth shall not transgress.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 Concerning the works of men, by the word of thy lips I have kept me from the paths of the destroyer.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 Uphold my goings in thy paths, that my footsteps slip not.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 I have called upon thee, for thou wilt hear me, O God: incline thy ear to me, and hear my speech.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Show thy marvellous lovingkindness, O thou that savest by thy right hand them who put their trust in thee from those that rise up against them.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Keep me as the apple of the eye, hide me under the shadow of thy wings,
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 From the wicked that oppress me, from my deadly enemies, who surround me.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 They are inclosed in their own fat: with their mouth they speak proudly.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 They have now surrounded us in our steps: they have set their eyes bowing down to the earth;
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 Like as a lion that is greedy of his prey, and as it were a young lion lurking in secret places.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Arise, O LORD, disappoint him, cast him down: deliver my soul from the wicked, who is thy sword:
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 From men who are thy hand, O LORD, from men of the world, who have their portion in this life, and whose belly thou fillest with thy hid treasure: they are full of children, and leave the rest of their substance to their babes.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 As for me, I will behold thy face in righteousness: I shall be satisfied, when I awake, with thy likeness.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
