Psalms 139
1 To the chief Musician, A Psalm of David. O LORD, thou hast searched me, and known me.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 Thou knowest my downsitting and my uprising, thou understandest my thought afar off.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 Thou dost scrutinize my path and my lying down, and art acquainted with all my ways.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 For there is not a word on my tongue, but, lo, O LORD, thou knowest it altogether.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Thou hast beset me behind and before, and laid thy hand upon me.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Such knowledge is too wonderful for me; it is high, I cannot attain to it.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Where shall I go from thy spirit? or where shall I flee from thy presence?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 If I ascend into heaven, thou art there: if I make my bed in hell, behold, thou art there. (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 If I take the wings of the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea;
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 Yea, the darkness hideth not from thee; but the night shineth as the day: the darkness and the light are both alike to thee.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother’s womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I will praise thee; for I am fearfully and wonderfully made: marvellous are thy works; and that my soul well knoweth
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My substance was not hid from thee, when I was made in secret, and skilfully formed in the lowest parts of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Thy eyes saw my substance, not yet formed; and in thy book all my members were written, which in continuance were fashioned, when as yet there was none of them.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 How precious also are thy thoughts to me, O God! how great is the sum of them!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 If I should count them, they are more in number than the sand: when I awake, I am still with thee.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 Surely thou wilt slay the wicked, O God: depart from me therefore, ye bloody men.
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 For they speak against thee wickedly, and thy enemies take thy name in vain.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Do not I hate them, O LORD, that hate thee? and am not I grieved with those that rise up against thee?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 I hate them with perfect hatred: I count them my enemies.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Search me, O God, and know my heart: try me, and know my thoughts:
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 And see if there is any wicked way in me, and lead me in the way everlasting.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
