< Psalms 112 >
1 Praise ye the LORD. Blessed is the man that feareth the LORD, that delighteth greatly in his commandments.
Halleluja! Sæl er den mann som ottast Herren, som hev si store lyst i hans bodord.
2 His seed shall be mighty upon earth: the generation of the upright shall be blessed.
Hans avkjøme skal vera veldugt på jordi, ætti av dei ærlege skal verta velsigna.
3 Wealth and riches shall be in his house: and his righteousness endureth for ever.
Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferd stend æveleg fast.
4 To the upright there ariseth light in darkness: he is gracious, and full of compassion, and righteous.
Det renn upp eit ljos i myrker for dei ærlege, nådig, miskunnsam og rettferdig er han.
5 A good man showeth favour, and lendeth: he will guide his affairs with discretion.
Vel gjeng det den mann som er miskunnsam og gjev lån, han held uppe si sak i retten.
6 Surely he shall not be moved for ever: the righteous shall be in everlasting remembrance.
For dei skal ikkje rikka honom i all æva, den rettferdige skal vera i ævelegt minne.
7 He shall not be afraid of evil tidings: his heart is fixed, trusting in the LORD.
For vond tidend skal han ikkje ræddast; hans hjarta er fast, det lit på Herren.
8 His heart is established, he shall not be afraid, until he seeth his desire upon his enemies.
Hans hjarta er trygt; han ræddast ikkje, til dess han ser med lyst på sine fiendar.
9 He hath dispersed, he hath given to the poor; his righteousness endureth for ever; his horn shall be exalted with honour.
Han strår ut, gjev til dei fatige, hans rettferd stend alltid, hans horn skal verta upplyft med æra.
10 The wicked shall see it, and be grieved; he shall gnash with his teeth, and melt away: the desire of the wicked shall perish.
Den ugudlege skal sjå det og harmast, han skal skjera tenner og tærast upp, det dei ugudlege hev lyst til, vert upp i inkje.