Psalms 107
1 O give thanks to the LORD, for he is good: for his mercy endureth for ever.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Let the redeemed of the LORD say so, whom he hath redeemed from the hand of the enemy;
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 And gathered them out of the lands, from the east, and from the west, from the north, and from the south.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Then they cried to the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 And he led them forth by the right way, that they might go to a city of habitation.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 O that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 For he satisfieth the longing soul, and filleth the hungry soul with goodness.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Such as sit in darkness and in the shadow of death, being bound in affliction and iron;
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Because they rebelled against the words of God, and despised the counsel of the most High:
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Therefore he brought down their heart with labour; they fell down, and there was none to help.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Then they cried to the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 He brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bands asunder.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 O that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 For he hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron asunder.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Fools because of their transgression, and because of their iniquities, are afflicted.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Their soul abhorreth all manner of food; and they draw near to the gates of death.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Then they cry to the LORD in their trouble, he saveth them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 He sent his word, and healed them, and delivered them from their destructions.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 O that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 And let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and declare his works with rejoicing.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 They that go down to the sea in ships, that do business on great waters;
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 These see the works of the LORD, and his wonders in the deep.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 For he commandeth, and raiseth the stormy wind, which lifteth up its waves.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 They mount up to the heaven, they go down again to the depths: their soul is melted because of trouble.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 They reel to and fro, and stagger like a drunken man, and are at their wits’ end.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Then they cry to the LORD in their trouble, and he bringeth them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 He maketh the storm a calm, so that its waves are still.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Then are they glad because they are quiet; so he bringeth them to their desired haven.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 O that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Let them exalt him also in the congregation of the people, and praise him in the assembly of the elders.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 He turneth rivers into a wilderness, and the watersprings into dry ground;
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell in it.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 He turneth the wilderness into a standing water, and dry ground into watersprings.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 And sow the fields, and plant vineyards, which may yield fruits of increase.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; and doest not let their cattle to decrease.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Again, they are diminished and brought low through oppression, affliction, and sorrow.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the wilderness, where there is no way.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Yet he setteth the poor on high from affliction, and maketh him families like a flock.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 The righteous shall see it, and rejoice: and all iniquity shall stop her mouth.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Whoever is wise, and will observe these things, even they shall understand the lovingkindness of the LORD.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
