Psalms 106
1 Praise ye the LORD. O give thanks to the LORD; for he is good: for his mercy endureth for ever.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Who can utter the mighty acts of the LORD? who can show forth all his praise?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Blessed are they that keep judgment, and he that doeth righteousness at all times.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Remember me, O LORD, with the favour that thou bearest to thy people: O visit me with thy salvation;
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 That I may see the good of thy chosen, that I may rejoice in the gladness of thy nation, that I may glory with thy inheritance.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 We have sinned with our fathers, we have committed iniquity, we have done wickedly.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Our fathers understood not thy wonders in Egypt; they remembered not the multitude of thy mercies; but provoked him at the sea, even at the Red sea.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Nevertheless he saved them for his name’s sake, that he might make his mighty power to be known.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 He rebuked the Red sea also, and it was dried up: so he led them through the depths, as through the wilderness.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 And he saved them from the hand of him that hated them, and redeemed them from the hand of the enemy.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Then they believed his words; they sang his praise.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 They soon forgot his works; they waited not for his counsel:
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 And he gave them their request; but sent leanness into their soul.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 They envied Moses also in the camp, and Aaron the saint of the LORD.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 And a fire was kindled in their company; the flame burned up the wicked.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 They made a calf in Horeb, and worshipped the molten image.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 Thus they changed their glory into the similitude of an ox that eateth grass.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 They forgot God their saviour, who had done great things in Egypt;
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 Wondrous works in the land of Ham, and terrible things by the Red sea.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Therefore he said that he would destroy them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn away his wrath, lest he should destroy them.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Yea, they despised the pleasant land, they believed not his word:
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 But murmured in their tents, and hearkened not to the voice of the LORD.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Therefore he lifted up his hand against them, to overthrow them in the wilderness:
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 To overthrow their seed also among the nations, and to scatter them in the lands.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 They joined themselves also to Baalpeor, and ate the sacrifices of the dead.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 Thus they provoked him to anger with their deeds: and the plague broke in upon them.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 Then stood up Phinehas, and executed judgment: and so the plague was stopped.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 And that was counted to him for righteousness to all generations for evermore.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 They angered him also at the waters of strife, so that it went ill with Moses for their sakes:
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 Because they provoked his spirit, so that he spoke unadvisedly with his lips.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 They did not destroy the nations, concerning whom the LORD commanded them:
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 But were mingled among the heathen, and learned their works.
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 And they served their idols: which were a snare to them.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 Yea, they sacrificed their sons and their daughters to demons,
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 And shed innocent blood, even the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan: and the land was polluted with blood.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 Thus were they defiled with their own works, and went astray with their own deeds.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Therefore was the wrath of the LORD kindled against his people, insomuch that he abhorred his own inheritance.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 And he gave them into the hand of the heathen; and they that hated them ruled over them.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 Their enemies also oppressed them, and they were brought into subjection under their hand.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Many times did he deliver them; but they provoked him with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Nevertheless he regarded their affliction, when he heard their cry:
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 He made them also to be pitied by all those that carried them captives.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Save us, O LORD our God, and gather us from among the heathen, to give thanks to thy holy name, and to triumph in thy praise.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Blessed be the LORD God of Israel from everlasting to everlasting: and let all the people say, Amen. Praise ye the LORD.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
