Psalms 104
1 Bless the LORD, O my soul. O LORD my God, thou art very great; thou art clothed with honour and majesty.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 Who coverest thyself with light as with a garment: who stretchest out the heavens like a curtain:
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 Who layeth the beams of his chambers in the waters: who maketh the clouds his chariot: who walketh upon the wings of the wind:
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 Who maketh his angels spirits; his ministers a flaming fire:
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 Who laid the foundations of the earth, that it should not be removed for ever.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Thou didst cover it with the deep as with a garment: the waters stood above the mountains.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 At thy rebuke they fled; at the voice of thy thunder they hasted away.
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 They go up by the mountains; they go down by the valleys to the place which thou hast founded for them.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Thou hast set a bound that they may not pass over; that they turn not again to cover the earth.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 He sendeth the springs into the valleys, which run among the hills.
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 They give drink to every beast of the field: the wild donkeys quench their thirst.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 By them shall the fowls of the heaven have their habitation, which sing among the branches.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 He watereth the hills from his chambers: the earth is satisfied with the fruit of thy works.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 He causeth the grass to grow for the cattle, and herb for the service of man: that he may bring forth food out of the earth;
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 And wine that maketh glad the heart of man, and oil to make his face to shine, and bread which strengtheneth man’s heart.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 The trees of the LORD are full of sap; the cedars of Lebanon, which he hath planted;
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 Where the birds make their nests: as for the stork, the fir trees are her house.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 The high hills are a refuge for the wild goats; and the rocks for the conies.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 He appointeth the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Thou makest darkness, and it is night: in which all the beasts of the forest do creep forth.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 The sun ariseth, they withdraw, and lay themselves down in their dens.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Man goeth forth to his work and to his labour until the evening.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 O LORD, how many are thy works! in wisdom hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 So is this great and wide sea, in which are creeping things innumerable, both small and great beasts.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 There go the ships: there is that leviathan, which thou hast made to play in it.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 These wait all upon thee; that thou mayest give them their food in due season.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 That which thou givest them they gather: thou openest thy hand, they are filled with good.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 Thou hidest thy face, they are troubled: thou takest away their breath, they die, and return to their dust.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Thou sendest forth thy spirit, they are created: and thou renewest the face of the earth.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 The glory of the LORD shall endure for ever: the LORD shall rejoice in his works.
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 He looketh on the earth, and it trembleth: he toucheth the hills, and they smoke.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 I will sing to the LORD as long as I live: I will sing praise to my God while I have my being.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 My meditation of him shall be sweet: I will be glad in the LORD.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Let sinners be consumed out of the earth, and let the wicked be no more. Bless thou the LORD, O my soul. Praise ye the LORD.
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
