Psalms 102
1 A Prayer of the afflicted, when he is overwhelmed, and poureth out his complaint before the LORD. Hear my prayer, O LORD, and let my cry come to thee.
Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
2 Hide not thy face from me in the day when I am in trouble; incline thy ear to me: in the day when I call answer me speedily.
Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
3 For my days are consumed like smoke, and my bones are burned as an hearth.
For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
4 My heart is smitten, and withered like grass; so that I forget to eat my bread.
Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
5 By reason of the voice of my groaning my bones cleave to my skin.
For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
6 I am like a pelican of the wilderness: I am like an owl of the desert.
Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
7 I watch, and am as a sparrow alone upon the housetop.
Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
8 My enemies reproach me all the day; and they that are mad against me are sworn against me.
Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
9 For I have eaten ashes like bread, and mingled my drink with weeping,
For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
10 Because of thy indignation and thy wrath: for thou hast lifted me up, and cast me down.
for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 My days are like a shadow that declineth; and I am withered like grass.
Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
12 But thou, O LORD, shalt endure for ever; and thy remembrance to all generations.
Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
13 Thou shalt arise, and have mercy upon Zion: for the time to favour her, yea, the set time, is come.
Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
14 For thy servants take pleasure in her stones, and favour her dust.
For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
15 So the heathen shall fear the name of the LORD, and all the kings of the earth thy glory.
Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
16 When the LORD shall build up Zion, he shall appear in his glory.
For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
17 He will regard the prayer of the destitute, and not despise their prayer.
han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
18 This shall be written for the generation to come: and the people which shall be created shall praise the LORD.
Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
19 For he hath looked down from the height of his sanctuary; from heaven hath the LORD beheld the earth;
for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
20 To hear the groaning of the prisoner; to loose those that are appointed to death;
og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
21 To declare the name of the LORD in Zion, and his praise in Jerusalem;
so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
22 When the people are gathered together, and the kingdoms, to serve the LORD.
når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 He weakened my strength in the way; he shortened my days.
Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
24 I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years are throughout all generations.
Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
25 Of old hast thou laid the foundation of the earth: and the heavens are the work of thy hands.
Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
26 They shall perish, but thou shalt endure: yea, all of them shall grow old like a garment; as a vesture shalt thou change them, and they shall be changed:
Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
27 But thou art the same, and thy years shall have no end.
men du er den same, og dine år tek aldri ende.
28 The children of thy servants shall continue, and their seed shall be established before thee.
Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
