Proverbs 5
1 My son, attend to my wisdom, and bow thy ear to my understanding:
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 That thou mayest regard discretion, and that thy lips may keep knowledge.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 For the lips of an adulteress drop as an honeycomb, and her mouth is smoother than oil:
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 But her end is bitter as wormwood, sharp as a twoedged sword.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are unstable, that thou canst not know them.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Hear me now therefore, O ye children, and depart not from the words of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Remove thy way far from her, and come not near the door of her house:
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Lest thou give thy honour to others, and thy years to the cruel:
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 Lest strangers be filled with thy wealth; and thy labours be in the house of a stranger;
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 And thou mourn at the last, when thy flesh and thy body are consumed,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 And say, How have I hated instruction, and my heart despised reproof;
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined my ear to them that instructed me!
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 I was almost in all evil in the midst of the congregation and assembly.
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Drink waters out of thy own cistern, and running waters out of thy own well.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Let thy fountains be dispersed abroad, and rivers of waters in the streets.
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Let them be only thy own, and not for strangers with thee.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Let thy fountain be blessed: and rejoice with the wife of thy youth.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 Let her be as the loving hind and pleasant roe; let her breasts satisfy thee at all times; and be thou ravished always with her love.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 And why wilt thou, my son, be ravished with an adulteress, and embrace the bosom of a stranger?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 For the ways of man are before the eyes of the LORD, and he pondereth all his goings.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 His own iniquities shall take the wicked himself, and he shall be held with the cords of his sins.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 He shall die without instruction; and in the greatness of his folly he shall go astray.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
