Proverbs 5
1 My son, attend to my wisdom, and bow thy ear to my understanding:
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 That thou mayest regard discretion, and that thy lips may keep knowledge.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 For the lips of an adulteress drop as an honeycomb, and her mouth is smoother than oil:
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 But her end is bitter as wormwood, sharp as a twoedged sword.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are unstable, that thou canst not know them.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Hear me now therefore, O ye children, and depart not from the words of my mouth.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Remove thy way far from her, and come not near the door of her house:
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Lest thou give thy honour to others, and thy years to the cruel:
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Lest strangers be filled with thy wealth; and thy labours be in the house of a stranger;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 And thou mourn at the last, when thy flesh and thy body are consumed,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 And say, How have I hated instruction, and my heart despised reproof;
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined my ear to them that instructed me!
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 I was almost in all evil in the midst of the congregation and assembly.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drink waters out of thy own cistern, and running waters out of thy own well.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Let thy fountains be dispersed abroad, and rivers of waters in the streets.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Let them be only thy own, and not for strangers with thee.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Let thy fountain be blessed: and rejoice with the wife of thy youth.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Let her be as the loving hind and pleasant roe; let her breasts satisfy thee at all times; and be thou ravished always with her love.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 And why wilt thou, my son, be ravished with an adulteress, and embrace the bosom of a stranger?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For the ways of man are before the eyes of the LORD, and he pondereth all his goings.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 His own iniquities shall take the wicked himself, and he shall be held with the cords of his sins.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He shall die without instruction; and in the greatness of his folly he shall go astray.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
