Proverbs 30
1 The words of Agur the son of Jakeh, even the prophecy: the man spoke to Ithiel, even to Ithiel and Ucal,
Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
2 Surely I am more stupid than any man, and have not the understanding of a man.
For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
3 I neither learned wisdom, nor have the knowledge of the holy.
Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
4 Who hath ascended into heaven, or descended? who hath gathered the wind in his fists? who hath bound the waters in a garment? who hath established all the ends of the earth? what is his name, and what is his son’s name, if thou canst tell?
Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
5 Every word of God is pure: he is a shield to them that put their trust in him.
Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
6 Add thou not to his words, lest he reprove thee, and thou be found a liar.
Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
7 Two things have I required of thee; deny them not to me before I die:
Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
8 Remove far from me vanity and lies: give me neither poverty nor riches; feed me with food convenient for me:
Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
9 Lest I be full, and deny thee, and say, Who is the LORD? or lest I be poor, and steal, and take the name of my God in vain.
Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
10 Accuse not a servant to his master, lest he curse thee, and thou be found guilty.
Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
11 There is a generation that curseth their father, and doth not bless their mother.
Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
12 There is a generation that are pure in their own eyes, and yet are not washed from their filthiness.
ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
13 There is a generation, O how lofty are their eyes! and their eyelids are lifted up.
ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
14 There is a generation, whose teeth are as swords, and their jaw teeth as knives, to devour the poor from off the earth, and the needy from among men.
ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
15 The horseleach hath two daughters, crying, Give, give. There are three things that are never satisfied, yea, four things say not, It is enough:
Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
16 The grave; and the barren womb; the earth that is not filled with water; and the fire that saith not, It is enough. (Sheol h7585)
Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
17 The eye that mocketh at its father, and despiseth to obey its mother, the ravens of the valley shall pick it out, and the young eagles shall eat it.
Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
18 There are three things which are too wonderful for me, yea, four which I know not:
Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
19 The way of an eagle in the air; the way of a serpent upon a rock; the way of a ship in the midst of the sea; and the way of a man with a maid.
Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
20 Such is the way of an adulterous woman; she eateth, and wipeth her mouth, and saith, I have done no wickedness.
Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
21 For three things the earth is disquieted, and for four which it cannot bear:
Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
22 For a servant when he reigneth; and a fool when he is filled with food;
under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
23 For an odious woman when she is married; and an handmaid that is heir to her mistress.
under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
24 There are four things which are little upon the earth, but they are very wise:
Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
25 The ants are a people not strong, yet they prepare their food in the summer;
Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
26 The conies are but a feeble people, yet they make their houses in the rocks;
Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
27 The locusts have no king, yet go they forth all of them by bands;
Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
28 The spider taketh hold with her hands, and is in kings’ palaces.
Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
29 There are three things which go well, yea, four are stately in going:
Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
30 A lion which is strongest among beasts, and turneth not away for any;
Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
31 A greyhound; a male goat also; and a king, against whom there is no rising up.
hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
32 If thou hast done foolishly in lifting up thyself, or if thou hast thought evil, lay thy hand upon thy mouth.
Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
33 Surely the churning of milk bringeth forth butter, and the wringing of the nose bringeth forth blood: so the forcing of wrath bringeth forth strife.
For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
