< Proverbs 25 >
1 These are also proverbs of Solomon, which the men of Hezekiah king of Judah copied out.
Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
2 It is the glory of God to conceal a thing: but the honour of kings is to search out a matter.
Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
3 The heaven for height, and the earth for depth, and the heart of kings is unsearchable.
Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
4 Take away the dross from the silver, and there shall come forth a vessel for the refiner.
Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
5 Take away the wicked from before the king, and his throne shall be established in righteousness.
Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
6 Put not forth thyself in the presence of the king, and stand not in the place of great men:
Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
7 For better it is that it be said to thee, Come up here; than that thou shouldest be put lower in the presence of the prince whom thy eyes have seen.
For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
8 Go not forth hastily to strive, lest thou know not what to do in its end, when thy neighbour hath put thee to shame.
Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
9 Debate thy cause with thy neighbour himself; and reveal not a secret to another:
Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
10 Lest he that heareth it put thee to shame, and thy infamy turn not away.
For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
11 A word fitly spoken is like apples of gold in pictures of silver.
Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
12 As an earring of gold, and an ornament of fine gold, so is a wise reprover upon an obedient ear.
Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
13 As the cold of snow in the time of harvest, so is a faithful messenger to them that send him: for he refresheth the soul of his masters.
Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
14 Whoever boasteth himself of a false gift is like clouds and wind without rain.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
15 By long forbearing is a prince persuaded, and a soft tongue breaketh the bone.
Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
16 Hast thou found honey? eat so much as is sufficient for thee, lest thou be filled with it, and vomit it.
Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
17 Withdraw thy foot from thy neighbour’s house; lest he be weary of thee, and so hate thee.
Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
18 A man that beareth false witness against his neighbour is a club, and a sword, and a sharp arrow.
Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
19 Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth, and a foot out of joint.
Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
20 As he that taketh away a garment in cold weather, and as vinegar upon soda, so is he that singeth songs to an heavy heart.
Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
21 If thy enemy shall hunger, give him bread to eat; and if he shall thirst, give him water to drink:
Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
22 For thou shalt heap coals of fire upon his head, and the LORD shall reward thee.
For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
23 The north wind driveth away rain: so doth an angry countenance a backbiting tongue.
Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
24 It is better to dwell in a corner of the housetop, than with a brawling woman and in a wide house.
Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
25 As cold waters to a thirsty soul, so is good news from a far country.
Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
26 A righteous man falling down before the wicked is as a troubled fountain, and a corrupt spring.
Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
27 It is not good to eat much honey: so for men to search their own glory is not glory.
Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
28 He that hath no rule over his own spirit is like a city that is broken down, and without walls.
Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.