Proverbs 22
1 A good name is rather to be chosen than great riches, and loving favour rather than silver and gold.
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
2 The rich and poor meet together: the LORD is the maker of them all.
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
3 A prudent man foreseeth the evil, and hideth himself: but the simple pass on, and are punished.
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
4 By humility and the fear of the LORD are riches, and honour, and life.
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
5 Thorns and snares are in the way of the perverse: he that doth keep his soul shall be far from them.
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
6 Train up a child in the way he should go: and when he is old, he will not depart from it.
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
7 The rich ruleth over the poor, and the borrower is servant to the lender.
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
8 He that soweth iniquity shall reap vanity: and the rod of his anger shall fail.
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
9 He that hath a bountiful eye shall be blessed; for he giveth of his bread to the poor.
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
10 Cast out the scorner, and contention shall end; yea, strife and reproach shall cease.
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
11 He that loveth pureness of heart, for the grace of his lips the king shall be his friend.
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
12 The eyes of the LORD preserve knowledge, and he overthroweth the words of the transgressor.
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
13 The slothful man saith, There is a lion outside, I shall be slain in the streets.
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
14 The mouth of an adulteress is a deep pit: he that is abhorred by the LORD shall fall in it.
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
15 Foolishness is bound in the heart of a child; but the rod of correction shall drive it far from him.
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
16 He that oppresseth the poor to increase his riches, and he that giveth to the rich, shall surely come to want.
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
17 Bow down thy ear, and hear the words of the wise, and apply thy heart to my knowledge.
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
18 For it is a pleasant thing if thou keepest them within thee; they shall all be ready on thy lips.
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
19 That thy trust may be in the LORD, I have made known to thee this day, even to thee.
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
20 Have not I written to thee excellent things in counsels and knowledge,
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
21 That I might make thee know the certainty of the words of truth; that thou mightest answer the words of truth to them that send to thee?
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
22 Rob not the poor, because he is poor: neither oppress the afflicted in the gate:
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
23 For the LORD will plead their cause, and spoil the soul of those that spoiled them.
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
24 Make no friendship with an angry man; and with a furious man thou shalt not go:
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 Lest thou learn his ways, and get a snare to thy soul.
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
26 Be not thou one of them that strike hands, or of them that are sureties for debts.
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
27 If thou hast nothing to pay, why should he take away thy bed from under thee?
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
28 Remove not the ancient landmark, which thy fathers have set.
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
29 Seest thou a man diligent in his business? he shall stand before kings; he shall not stand before obscure men.
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
