< Proverbs 15 >
1 A soft answer turneth away wrath: but grievous words stir up anger.
Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
2 The tongue of the wise useth knowledge aright: but the mouth of fools poureth out foolishness.
Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
3 The eyes of the LORD are in every place, beholding the evil and the good.
Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
4 A wholesome tongue is a tree of life: but perverseness in it is a breach in the spirit.
Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
5 A fool despiseth his father’s instruction: but he that regardeth reproof is prudent.
Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
6 In the house of the righteous is much treasure: but in the revenues of the wicked is trouble.
Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
7 The lips of the wise disperse knowledge: but the heart of the foolish doeth not so.
Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
8 The sacrifice of the wicked is an abomination to the LORD: but the prayer of the upright is his delight.
Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
9 The way of the wicked is an abomination to the LORD: but he loveth him that followeth after righteousness.
Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
10 Correction is grievous to him that forsaketh the way: and he that hateth reproof shall die.
Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
11 Hell and destruction are before the LORD: how much more then the hearts of the children of men? (Sheol )
Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol )
12 A scorner loveth not one that reproveth him: neither will he go to the wise.
Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
13 A merry heart maketh a cheerful countenance: but by sorrow of the heart the spirit is broken.
Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
14 The heart of him that hath understanding seeketh knowledge: but the mouth of fools feedeth on foolishness.
Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
15 All the days of the afflicted are evil: but he that is of a merry heart hath a continual feast.
Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
16 Better is little with the fear of the LORD than great treasure and trouble with it.
Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
17 Better is a dinner of herbs where love is, than a stalled ox and hatred with it.
Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
18 A wrathful man stirreth up strife: but he that is slow to anger appeaseth strife.
Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
19 The way of the slothful man is as an hedge of thorns: but the way of the righteous is made plain.
Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
20 A wise son maketh a glad father: but a foolish man despiseth his mother.
Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
21 Folly is joy to him that is destitute of wisdom: but a man of understanding walketh uprightly.
Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
22 Without counsel purposes are disappointed: but in the multitude of counsellors they are established.
Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
23 A man hath joy by the answer of his mouth: and a word spoken in due season, how good it is!
Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
24 The way of life is above to the wise, that he may depart from hell beneath. (Sheol )
Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol )
25 The LORD will destroy the house of the proud: but he will establish the border of the widow.
Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
26 The thoughts of the wicked are an abomination to the LORD: but the words of the pure are pleasant words.
Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
27 He that is greedy of gain troubleth his own house; but he that hateth bribes shall live.
Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
28 The heart of the righteous studieth to answer: but the mouth of the wicked poureth out evil things.
Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
29 The LORD is far from the wicked: but he heareth the prayer of the righteous.
Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
30 The light of the eyes rejoiceth the heart: and a good report maketh the bones fat.
Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
31 The ear that heareth the reproof of life abideth among the wise.
Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
32 He that refuseth instruction despiseth his own soul: but he that heareth reproof getteth understanding.
Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
33 The fear of the LORD is the instruction of wisdom; and before honour is humility.
Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.