Proverbs 13
1 A wise son heareth his father’s instruction: but a scorner heareth not rebuke.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 A man shall eat good by the fruit of his mouth: but the soul of the transgressors shall eat violence.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 He that keepeth his mouth keepeth his life: but he that openeth wide his lips shall have destruction.
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 The soul of the sluggard desireth, and hath nothing: but the soul of the diligent shall be made fat.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 A righteous man hateth lying: but a wicked man is loathsome, and cometh to shame.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 Righteousness keepeth him that is upright in the way: but wickedness overthroweth the sinner.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 There is that maketh himself rich, yet hath nothing: there is that maketh himself poor, yet hath great riches.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 The ransom of a man’s life is his riches: but the poor heareth not rebuke.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 The light of the righteous rejoiceth: but the lamp of the wicked shall be put out.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 Only by pride cometh contention: but with the well advised is wisdom.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 Wealth gotten by vanity shall be diminished: but he that gathereth by labour shall increase.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 Hope deferred maketh the heart sick: but when the desire cometh, it is a tree of life.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 Whoever despiseth the word shall be destroyed: but he that feareth the commandment shall be rewarded.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 The law of the wise is a fountain of life, to depart from the snares of death.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Good understanding giveth favour: but the way of transgressors is hard.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 Every prudent man dealeth with knowledge: but a fool layeth open his folly.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 A wicked messenger falleth into mischief: but a faithful ambassador is health.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Poverty and shame shall be to him that refuseth instruction: but he that regardeth reproof shall be honoured.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 The desire accomplished is sweet to the soul: but it is abomination to fools to depart from evil.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 He that walketh with wise men shall be wise: but a companion of fools shall be destroyed.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Evil pursueth sinners: but to the righteous good shall be rewarded with prosperity.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 A good man leaveth an inheritance to his children’s children: and the wealth of the sinner is laid up for the just.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Much food is in the fallow ground of the poor: but there is that is destroyed for lack of judgment.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 He that spareth his rod hateth his son: but he that loveth him chasteneth him early.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 The righteous eateth to the satisfying of his soul: but the belly of the wicked shall want.
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
