Nahum 3
1 Woe to the bloody city! it is all full of lies and robbery; the prey departeth not;
Usæl du blod-by, som all igjenom er full av lygn og vald, du som aldri held upp med å rana.
2 The noise of a whip, and the noise of the rattling of the wheels, and of the pransing horses, and of the jumping chariots.
Høyr svepesmell og ramling av hjul og hestar i flog og hoppande vogner!
3 The horseman lifteth up both the bright sword and the glittering spear: and there is a multitude of slain, and a great number of dead bodies; and there is no end of their bodies; they stumble upon their bodies:
Ridar i tvisprang og logande sverd og blinkande spjot! Drepne i mengd og dungar av daude kroppar. Ingen ende er det på daude. Ein snåvar i lik.
4 Because of the multitude of the harlotries of the wellfavoured harlot, the mistress of witchcrafts, that selleth nations through her harlotries, and families through her witchcrafts.
Alt dette for den mangfelte hordomen som ho dreiv, ho, den fagre og trollkunnige skjøkja, som selde folkeslag ved hordomen sin og folke-ætter ved trolldomskunsterne sine.
5 Behold, I am against thee, saith the LORD of hosts; and I will remove thy skirts upon thy face, and I will show the nations thy nakedness, and the kingdoms thy shame.
Sjå, eg skal venda meg mot deg, segjer Herren, allhers drott. Eg skal lyfta kjolefalden din upp yver andlitet ditt og syna folkeslagi blygsli di og kongeriki skammi di.
6 And I will cast abominable filth upon thee, and make thee vile, and will set thee as a gazingstock.
Eg skal kasta saur på deg og svivyrda deg. Ja, til eit skodespel skal eg gjera deg.
7 And it shall come to pass, that all they that look upon thee shall flee from thee, and say, Nineveh is laid waste: who will bemoan her? Where shall I seek comforters for thee?
Og kvar og ein som ser deg, skal fly frå deg og segja: «Nineve er lagt i øyde. Men kven kann tykkja synd i henne? Kvar skal eg søkja trøystarar åt deg?»
8 Art thou better than populous No, that dwelt among the rivers, that had the waters around it, whose rampart was the sea, and her wall was from the sea?
Er du betre enn No-Amon, som låg ved Nilelvi, umringa av vatn, med hav til vern, hav til mur?
9 Cush and Egypt were her strength, and it was infinite; Put and Lubim were thy helpers.
Ætiopar i mengd og uteljande egyptarar; Put-menner og Libya-menner var hjelpeheren hennar.
10 Yet was she carried away, she went into captivity: her young children also were dashed in pieces at the head of all the streets: and they cast lots for her honourable men, and all her great men were bound in chains.
Ho og laut ganga ut i utlægd, sitja fange. Småborni hennar vart krasa på alle gatehyrno. Um alle gjævingarne hennar kasta dei lut, og alle hennar stormenner vart sette i jarn.
11 Thou also shalt be drunk: thou shalt be hidden, thou also shalt seek strength because of the enemy.
Du skal og drikka og verta sanselaus. Du og skal søkja ei livd imot fienden.
12 All thy strong holds shall be like fig trees with the firstripe figs: if they be shaken, they shall even fall into the mouth of the eater.
Alle dine borger likjest på fiketre med snar-mogne fikor; ved minste skaking dett dei i munnen på den som vil eta.
13 Behold, thy people in the midst of thee are women: the gates of thy land shall be set wide open to thy enemies: the fire shall devour thy bars.
Sjå, ditt mannskap er kvinnfolk midt i deg. Portarne til landet ditt stend vidopne for dine fiendar. Elden hev øydt upp dine portslåer.
14 Draw thee waters for the siege, fortify thy strong holds: go into clay, and tread the morter, make strong the brickkiln.
Aus deg vatn til kringsetjingi! Vøl um dine skansar! Gakk ut gyrma og stampa leira! Triv tiglsteinsformi!
15 There shall the fire devour thee; the sword shall cut thee off, it shall eat thee up like the cankerworm: make thyself many as the cankerworm, make thyself many as the locusts.
Der skal elden eta deg, sverdet øyda deg ut, ja, øyda deg som engspettor, um du og sjølv samlar skarar so tallause som engspettor, ei ovmengd som grashoppar.
16 Thou hast multiplied thy merchants above the stars of heaven: the cankerworm spoileth, and flieth away.
Um du og hev kræmarar fleire enn stjernor på himmelen, so skal du vita: engspettor skyt hamen og flyg burt.
17 Thy princes are as the locusts, and thy captains as the great grasshoppers, which settle in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Ja, fyrstarne dine er som grashoppar og hovdingarne dine som svermar av engtytor; dei slær læger i hegni med det er svalt. Men når soli kjem fram, flyg dei burt, og ingen veit kvar det vert av deim.
18 Thy shepherds slumber, O king of Assyria: thy nobles shall dwell in the dust: thy people are scattered upon the mountains, and no man gathereth them.
Hyrdingarne dine blundar, du Assur-konge, gjævingarne dine søv. Folket ditt sundsprengt på fjelli, og ingen samlar det saman.
19 There is no healing of thy bruise; thy wound is grievous: all that hear the report of thee shall clap the hands over thee: for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
Ditt mein er ulækjande, ditt sår er til ulivs. Ved tiendi um deg klappar alle i handi. For kven hev ikkje din vondskap råka stødt og stendigt?
