Job 17
1 My breath is corrupt, my days are extinct, the graves are ready for me.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 Are there not mockers with me? and doth not my eye continue in their provocation?
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 Lay down now, put me in a surety with thee; who is he that will strike hands with me?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 For thou hast hid their heart from understanding: therefore shalt thou not exalt them.
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 He that speaketh flattery to his friends, even the eyes of his children shall fail.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 He hath made me also a byword of the people; and as one before whom men spit.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 My eye also is dim by reason of sorrow, and all my members are as a shadow.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 Upright men shall be appalled at this, and the innocent shall stir up himself against the hypocrite.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 The righteous also shall hold on his way, and he that hath clean hands shall be stronger and stronger.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 But as for you all, do ye return, and come now: for I cannot find one wise man among you.
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 My days are past, my purposes are broken off, even the thoughts of my heart.
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 They change the night into day: the light is short because of darkness.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol h7585)
14 I have said to corruption, Thou art my father: to the worm, Thou art my mother, and my sister.
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 And where is now my hope? as for my hope, who shall see it?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
