Job 11
1 Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
2 Should not the multitude of words be answered? and should a man full of talk be justified?
«Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
3 Should thy lies make men hold their peace? and when thou mockest, shall no man make thee ashamed?
Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
4 For thou hast said, My doctrine is pure, and I am clean in thy eyes.
Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
5 But O that God would speak, and open his lips against thee;
Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
6 And that he would show thee the secrets of wisdom, that they are double to that which is! Know therefore that God exacteth of thee less than thy iniquity deserveth.
og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
7 Canst thou by searching find out God? canst thou find out the Almighty to perfection?
Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
8 It is as high as heaven; what canst thou do? deeper than hell; what canst thou know? (Sheol h7585)
Høgar’ enn himmelen - kva gjer du? Djupar’ enn helheimen - kva veit du? (Sheol h7585)
9 The measure of it is longer than the earth, and broader than the sea.
Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
10 If he shall cut off, and shut up, or gather together, then who can hinder him?
Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
11 For he knoweth vain men: he seeth wickedness also; will he not then consider it?
Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
12 For vain man would be wise, though man is born like a wild donkey’s colt.
Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
13 If thou preparest thy heart, and stretchest out thy hands toward him;
Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
14 If iniquity is in thy hand, put it far away, and let not wickedness dwell in thy tents.
og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
15 For then shalt thou lift up thy face without spot; yea, thou shalt be steadfast, and shalt not fear:
då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
16 Because thou shalt forget thy misery, and remember it as waters that pass away:
då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
17 And thy age shall be clearer than the noonday; thou shalt shine forth, thou shalt be as the morning.
Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
18 And thou shalt be secure, because there is hope; yea, thou shalt dig about thee, and thou shalt take thy rest in safety.
då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
19 Also thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; yea, many shall make suit to thee.
Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
20 But the eyes of the wicked shall fail, and they shall not escape, and their hope shall be as the giving up of the ghost.
Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
