< James 1 >
1 James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes who are scattered abroad, greeting.
Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tenar, helsar dei tolv ætterne som er spreidde i framande land.
2 My brethren, count it all joy when ye fall into various temptations;
Haldt det for berre gleda, mine brør, når de kjem ut i ymse freistingar,
3 Knowing this, that the trying of your faith worketh patience.
etter di de veit at prøvingi av dykkar tru verkar tolmod!
4 But let patience have her perfect work, that ye may be perfect and complete, lacking nothing.
Men tolmodet må føra til fullkome verk, so de kann vera fullkomne og heile og ikkje vanta noko.
5 If any of you lacketh wisdom, let him ask of God, who giveth to all men liberally, and upbraideth not; and it shall be given to him.
Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få.
6 But let him ask in faith, nothing wavering. For he that wavereth is like a wave of the sea driven with the wind and tossed.
Men han må beda med tru og ikkje tvilande; for den som tvilar, er liksom havbåra, som vert rørd og rugga av vinden.
7 For let not that man think that he shall receive any thing from the Lord.
For ikkje må det menneskjet tru at han skal få noko av Herren,
8 A double minded man is unstable in all his ways.
slik ein tvihuga mann, ustød på alle sine vegar.
9 Let the brother of low degree rejoice in that he is exalted:
Men den låge broren rose seg av sin høgleik,
10 But the rich, in that he is made low: because as the flower of the grass he shall pass away.
og den rike av sin lågleik; for han skal kverva burt som blomen på graset:
11 For the sun hath no sooner risen with a burning heat, but it withereth the grass, and its flower falleth, and the grace of its fashion perisheth: so also shall the rich man fade away in his ways.
Soli gjekk upp med sin hite og gjorde graset turt, og blomen på det fall av, og hans fagre åsyn vart øydelagd. Soleis skal og den rike visna på sine vegar.
12 Blessed is the man that endureth temptation: for when he is tried, he shall receive the crown of life, which the Lord hath promised to them that love him.
Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
13 Let no man say when he is tempted, I am tempted by God: for God cannot be tempted with evil, neither tempteth he any man:
Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud; » for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
14 But every man is tempted, when he is drawn away by his own lust, and enticed.
Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
15 Then when lust hath conceived, it bringeth forth sin: and sin, when it is finished, bringeth forth death.
sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
16 Do not err, my beloved brethren.
Far ikkje vilt, mine kjære brør!
17 Every good gift and every perfect gift is from above, and cometh down from the Father of lights, with whom is no variableness, neither shadow of turning.
All god gåva og all fullkomi gåva kjem ovantil frå faderen til ljosi, han som det ikkje er umbrøyte ved eller skiftande skugge.
18 Of his own will he hath begotten us with the word of truth, that we should be a kind of firstfruits of his creatures.
Etter sin vilje hev han født oss ved sannings ord, so me skulde vera ei fyrstegrøde av hans skapningar.
19 Therefore, my beloved brethren, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath:
Det veit de, kjære brør! Men kvart menneskje vere snar til å høyra, sein til å tala, sein til vreide,
20 For the wrath of man worketh not the righteousness of God.
for ein manns vreide verkar ikkje det som er rett for Gud.
21 Therefore put away all filthiness and all that remains of wickedness, and receive with meekness the engrafted word, which is able to save your souls.
Legg difor av all ureinskap og alt som er att av vondskap, og tak med spaklynde imot ordet som er innplanta i dykk, og som er megtigt til å frelsa sjælerne dykkar!
22 But be ye doers of the word, and not hearers only, deceiving your own selves.
Men vert slike som gjer etter ordet og ikkje berre høyrer det og dermed dårar dykk sjølve!
23 For if any is a hearer of the word, and not a doer, he is like a man beholding his natural face in a mirror:
For dersom nokon høyrer ordet og ikkje gjer etter det, då er han lik ein mann som skodar sitt naturlege andlit i ein spegel;
24 For he beholdeth himself, and goeth away, and immediately forgetteth what manner of man he was.
han skoda seg sjølv og gjekk burt og gløymde straks korleis han såg ut.
25 But he who looketh into the perfect law of liberty, and continueth in it, he being not a forgetful hearer, but a doer of the work, this man shall be blessed in his deed.
Men den som ser inn i fridomens fullkomne lov og held ved med det, so han ikkje vert ein gløymsam tilhøyrar, men ein som gjer gjerningi, han skal vera sæl i si gjerning.
26 If any man among you seemeth to be religious, and bridleth not his tongue, but deceiveth his own heart, this man’s religion is vain.
Dersom nokon meiner at han er ein gudsdyrkar, og ikkje tøymer tunga si, men dårar sitt eige hjarta, hans gudsdyrking er fåfengd.
27 Pure religion and undefiled before God and the Father is this, To visit the fatherless and widows in their affliction, and to keep himself unspotted from the world.
Ei rein og lytelaus gudsdyrking for Gud og Faderen er dette: å sjå til faderlause og enkjor i deira trengsla, å halda seg sjølv uflekka av verdi.