Isaiah 48

1 Hear ye this, O house of Jacob, who are called by the name of Israel, and have come forth out of the waters of Judah, who swear by the name of the LORD, and make mention of the God of Israel, but not in truth, nor in righteousness.

Høyr dette, de av Jakobs hus, de som er nemnde med Israels-namnet og hev runne or Judas kjelda, de som sver ved Herrens namn og ærar Israels Gud - men ikkje med sanning og rett!

2 For they call themselves of the holy city, and stay themselves upon the God of Israel; The LORD of hosts is his name.

For dei kallar seg etter den heilage byen og lit på Israels Gud som heiter Allhers-Herren.

3 I have declared the former things from the beginning; and they went forth from my mouth, and I showed them; I did them suddenly, and they came to pass.

Dei fyrste hendingar hev eg forkynt for lenge sidan, or min munn gjekk dei ut, og eg kunngjorde deim; brått hev eg sett deim i verk, og dei kom.

4 Because I knew that thou art obstinate, and thy neck is an iron sinew, and thy brow brass;

For eg visste at du er hard, at nakken din er som ei jarnspong og panna di som kopar.

5 I have even from the beginning declared it to thee; before it came to pass I showed it thee: lest thou shouldest say, My idol hath done them, and my graven image, and my molten image, hath commanded them.

So forkynte eg deg det for lenge sidan, kunngjorde deg det fyrr det kom, so du ei skulde segja: «Bilætet mitt hev gjort det, mitt skorne eller støypte bilæt’ hev skipa det til.»

6 Thou hast heard, see all this; and will not ye declare it? I have showed ye new things from this time, even hidden things, and thou didst not know them.

Du hev høyrt det, sjå det no alt i hop! Og de, må de ikkje sanna det? Men no eg forkynner deg nytt, dulde ting som du ikkje veit um.

7 They are created now, and not from the beginning; even before the day when thou heardest them not; lest thou shouldest say, Behold, I knew them.

No vert det skapt og ikkje fyrr, og du hev’kje høyrt um det fyrr i dag, so du ikkje skulde segja: «Det visste eg!»

8 Yea, thou heardest not; yea, thou knewest not; yea, from that time that thy ear was not opened: for I knew that thou wouldest deal very treacherously, and wast called a transgressor from the womb.

Du hev korkje høyrt eller visst det eller fyrr fenge øyra upp for det, for eg visste at du er falsk, og «utru» du heiter frå moderliv.

9 For my name’s sake will I defer my anger, and for my praise will I restrain it for thee, that I cut thee not off.

For mitt namn skuld døyver eg min harm, og for mi æra skuld ber eg yver med deg, so eg ikkje tynar deg reint.

10 Behold, I have refined thee, but not with silver; I have chosen thee in the furnace of affliction.

Eg hev smelta deg - men vann ikkje sylv, eg hev prøvt deg i lidingsomnen.

11 For my own sake, even for my own sake, will I do it: for how should my name be profaned? and I will not give my glory to another.

For mi skuld, for mi skuld gjer eg det, for skulde eg tola at namnet mitt vert krenkt? Mi æra gjev eg ingen annan.

12 Hearken to me, O Jacob and Israel, my called; I am he; I am the first, I also am the last.

Høyr på meg, Jakob, og du Israel som eg hev kalla! Eg er det, eg, den fyrste, og eg er den siste med.

13 My hand also hath laid the foundation of the earth, and my right hand hath spread out the heavens: when I call to them, they stand up together.

Mi hand hev og grunnfest jordi, og mi høgre hand spana himmelen ut. So snart eg kallar på deim, stend dei der båe.

14 All ye, assemble yourselves, and hear; who among them hath declared these things? The LORD hath loved him: he will do his pleasure on Babylon, and his arm shall be on the Chaldeans.

Kom saman alle og høyr: Kven av deim hev kunngjort dette? Han som Herren elskar, skal gjera hans vilje mot Babel og vera hans arm mot kaldæarfolket.

15 I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.

Eg, eg hev tala, ja hev kalla honom, eg hev late han koma og få lukka på ferdi.

16 Come ye near to me, hear ye this; I have not spoken in secret from the beginning; from the time that it was, there am I: and now the Lord GOD, and his Spirit, hath sent me.

Kom hit til meg, høyr dette! Frå upphavet tala eg ei i løyndom. Frå den tid det kom, då var eg der. Og no hev Herren, Herren sendt meg og sin ande.

17 Thus saith the LORD, thy Redeemer, the Holy One of Israel; I am the LORD thy God who teacheth thee to profit, who leadeth thee by the way that thou shouldest go.

So segjer Herren, utløysaren din, Israels Heilage: Eg er Herren, din Gud, som lærer deg det som gagnar, som leider deg på vegen du skal fara.

18 O that thou hadst hearkened to my commandments! then had thy peace been as a river, and thy righteousness as the waves of the sea:

Å, vilde du lyda på mine bod! Då vart din fred som elvi og di rettferd som havsens bylgjor.

19 Thy seed also had been as the sand, and the offspring of thy body like its gravel; his name should not have been cut off nor destroyed from before me.

Då vart di ætt som sanden og di livsfrukt som sandkorn; ættarnamnet vart aldri øydt eller utsletta for mi åsyn.

20 Go ye forth from Babylon, flee ye from the Chaldeans, with a voice of singing declare ye, tell this, utter it even to the end of the earth; say ye, The LORD hath redeemed his servant Jacob.

Drag ut or Babel, fly frå kaldæarland! Med fagnadrop forkynn og fortel det, spreid det ut til verdsens ende! Seg at Herren hev løyst ut sin tenar Jakob!

21 And they thirsted not when he led them through the deserts: he caused the waters to flow out of the rock for them: he split the rock also, and the waters gushed out.

Dei tyrste ikkje; i øydemark førde han deim, vatn or berget let han sildra åt deim, han kløyvde berget, og vatnet renn.

22 There is no peace, saith the LORD, to the wicked.

Dei gudlause hev ingen fred, segjer Herren.