Hosea 5

1 Hear ye this, O priests; and hearken, ye house of Israel; and give ye ear, O house of the king; for judgment is toward you, because ye have been a snare on Mizpah, and a net spread upon Tabor.

Høyr dette, de prestar, og gjev gaum, du Israels hus, og du kongehus, legg øyra til! For dykk gjeld domen. For det hev vore ei snara åt Mispa, og eit utspila net på Tabor.

2 And the revolters are gone deeply into slaughter, though I have been a rebuker of them all.

Med ei offerslagting hev dei sokke berre djupare ned i villa. Men eg skal verta eit tukteris åt deim alle i hop.

3 I know Ephraim, and Israel is not hid from me: for now, O Ephraim, thou committest harlotry, and Israel is defiled.

Eg kjenner Efraim, og Israel er ikkje løynt burt ifrå meg. For du Efraim hev drive hor, og Israel hev sulka seg til.

4 They will not frame their doings to turn to their God: for the spirit of harlotry is in the midst of them, and they have not known the LORD.

Gjerningarne deira let deim ikkje få venda um til deira Gud, av di dei hev ei hordoms ånd i bringa si, og Herren, honom kjenner dei ikkje.

5 And the pride of Israel doth testify to his face: therefore shall Israel and Ephraim fall in their iniquity; Judah also shall fall with them.

Men Israels storlæte vitnar imot honom, og Israel og Efraim skal stupa for si misgjerning. Juda skal og falla med deim.

6 They shall go with their flocks and with their herds to seek the LORD; but they shall not find him; he hath withdrawn himself from them.

Um dei fer av stad med sitt småfe og sitt storfe og skal søkja Herren, so finn dei honom ikkje. Han hev drege seg ifrå deim.

7 They have dealt treacherously against the LORD: for they have begotten strange children: now shall a month devour them with their portions.

Mot Herren hev dei vore utrue. For dei hev født born som ikkje er hans. Difor skal no ein nymåne eta deim upp med alt det dei eig.

8 Blow ye the horn in Gibeah, and the trumpet in Ramah: cry aloud at Bethaven, after thee, O Benjamin.

Blås i lur i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Etter deg, Benjamin!

9 Ephraim shall be desolate in the day of rebuke: among the tribes of Israel have I made known that which shall surely be.

Efraim skal øydast på refsingsdagen. Mot Israelsfylki varslar eg det visse.

10 The princes of Judah were like them that remove a landmark: therefore I will pour out my wrath upon them like water.

Juda hovdingar hev vorte liksom dei som flyt deilder. Yver deim skal eg ausa ut vreiden min som vatn.

11 Ephraim is oppressed and broken in judgment, because he willingly walked after the commandment.

Efraim vert nedkua, retten hans rana. For han hev teke på med å fara etter menneskjebod.

12 Therefore will I be to Ephraim as a moth, and to the house of Judah as rottenness.

Og eg - som mol er eg no for Efraim og som beinåt for Judas hus.

13 When Ephraim saw his sickness, and Judah saw his wound, then Ephraim went to the Assyrian, and sent to king Jareb: yet he could not heal you, nor cure you of your wound.

Og Efraim hev gått sjukdomen sin og Juda såret sitt. Difor hev Efraim fare til Assur og sendt bod til kong Jareb. Men han kann ikkje gjera dykk gode att, og såret dykkar vert ikkje lækt.

14 For I will be to Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will take away, and none shall rescue him.

For eg, som ei løva er eg mot Efraim og som ei ungløva mot Juda hus. Og eg, ja eg riv sund og fer min veg med det, og ikkje finst den som kann berga.

15 I will go and return to my place, till they acknowledge their offence, and seek my face: in their affliction they will seek me early.

Eg gjeng min veg attende til min stad, til dess dei hev lide det dei hev fortent, og so fer til å søkja mi åsyn. I si naud skal dei leita etter meg.