Habakkuk 1

1 The burden which Habakkuk the prophet saw.

Framsegni som profeten Habakuk skoda.

2 O LORD, how long shall I cry, and thou wilt not hear! even cry out to thee of violence, and thou wilt not save!

Kor lenge, Herre, skal eg ropa, og du høyrer ikkje? Eg skrik til deg um vald, og du hjelper ikkje.

3 Why dost thou show me iniquity, and cause me to behold grievance? for plundering and violence are before me: and there are that raise strife and contention.

Kvi let du meg skoda urett, og du ser på møda? Øyding og valdsverk hev eg for augo, kiv yppast, trettor kjem upp.

4 Therefore the law is feeble, and judgment doth never go forth: for the wicked doth surround the righteous; therefore judgment goeth forth perverted

Difor valnar lovi, og retten når aldri fram. Den gudlause ringar inne den rettferdige, difor kjem retten fram rengd.

5 Behold ye among the heathen, and regard, and wonder marvellously: for I will work a work in your days, which ye will not believe, though it be told you.

Sjå ut millom folki, skoda og undrast, ja undrast! For eg gjer eit verk i dykkar dagar - de vilde ikkje tru det når det vart fortalt.

6 For, lo, I raise up the Chaldeans, that bitter and hasty nation, which shall march through the breadth of the land, to possess the dwellingplaces that are not theirs.

Sjå, eg vekkjer kaldæarane, det kvasse og bråe folket, som fer fram so vida som jordi når, og eignar til seg framande bustader.

7 They are terrible and dreadful: their judgment and their dignity shall proceed from themselves.

Fælslege, skræmelege er dei, rett og velde råder dei seg sjølv.

8 Their horses also are swifter than the leopards, and are more fierce than the evening wolves: and their horsemen shall spread themselves, and their horsemen shall come from far; they shall fly as the eagle that hasteth to eat.

Hestarne deira er rappare enn panterar og ramare enn ulvar um kvelden, og hestfolket deira kjem i rennande fart, hestfolket deira kjem langt burtanfrå, flyg som ørnen som fer etter åta.

9 They shall come all for violence: their faces shall sup up as the east wind, and they shall gather the captives as the sand.

På veg til vald er dei alle, samlyndt snur dei andlitet fram, og dei sankar fangar som sand.

10 And they shall scoff at the kings, and the princes shall be a scorn to them: they shall laugh at every strong hold; for they shall heap dust, and take it.

Dei hev kongar til spott og hovdingar til lått, dei lær åt kvar ei borg, dei dungar i hop mold og tek borgi.

11 Then shall his mind change, and he shall pass over, and offend, imputing this his power to his god.

So stryk dei sin veg som ein vind, og dei fer fram og fører skuld yver seg, for dei hev si eigi kraft til sin Gud.

12 Art thou not from everlasting, O LORD my God, my Holy One? we shall not die. O LORD, thou hast ordained them for judgment; and, O mighty God, thou hast established them for correction.

Er ikkje du frå fordoms tid, Herren, min Gud, min Heilage? Me skal ikkje døy. Herre, til dom hev du honom sett. Du fjell, til refsing hev du laga honom.

13 Thou art of purer eyes than to behold evil, and canst not look on iniquity: why lookest thou on them that deal treacherously, and keepest silence when the wicked devoureth the man that is more righteous than he?

Augo dine er for reine til å sjå på det som vondt er, og du orkar ikkje skoda på møda. Kvi ser du då på svikarar? Tegjer stilt når den ugudlege gløypar den som er meir rettferdig enn han?

14 And makest men as the fishes of the sea, as the creeping things, that have no ruler over them?

Du gjer menneskje like med havsens fiskar, med kreket som ingen herre hev.

15 They take up all of them with the hook, they catch them in their net, and gather them in their drag: therefore they rejoice and are glad.

Deim alle dreg han upp med krok, samlar deim i sitt garn, og sankar deim i si not. Difor gled han seg og jublar.

16 Therefore they sacrifice to their net, and burn incense to their drag; because by them their portion is fat, and their food plenteous.

Difor ofrar han til garnet sitt, brenner røykjelse for noti si, for dei gjev honom hans feite lut og mergfull mat.

17 Shall they therefore empty their net, and not spare continually to slay the nations?

Skal han difor få tøma garnet sitt og stødt og stendigt drepa folkeslag utan skonsel?