Habakkuk 2
1 I will stand upon my watch, and station myself upon the tower, and will watch to see what he will say to me, and what I shall answer when I am reproved.
På vaktposten min vil eg stiga upp og standa på varden, og eg vil skygna og sjå kva han vil tala med meg, og kva svar eg fær på mitt ankemål.
2 And the LORD answered me, and said, Write the vision, and make it plain upon tablets, that he may run that readeth it.
Og Herren svara meg og sagde: Skriv upp syni og rita henne tydeleg på tavlorne, so kvar og ein kann lesa det lett!
3 For the vision is yet for an appointed time, but at the end it shall speak, and not lie: though it may tarry, wait for it; because it will surely come, it will not tarry.
For endå lyt syni venta på si tid, men ho stundar etter målet og skal ikkje svika. Um ho drygjer, so bia på henne, for ho kjem nok, ho skal ikkje verta burte.
4 Behold, his soul who is lifted up is not upright in him: but the just shall live by his faith.
Sjå kor hjartans kaut og krokut han er! Men den rettferdige, ved si tru skal han liva.
5 Yea also, because he transgresseth by wine, he is a proud man, neither keepeth at home, who enlargeth his desire as hell, and is as death, and cannot be satisfied, but gathereth to him all nations, and heapeth to him all people: (Sheol h7585)
For liksom vinen ikkje er å lita på, so skal den kaute karen ikkje få bu i ro, um han so gaper som helheimen og er som dauden umettande, og um han hev sanka til seg alle folk og henta til seg alle folkeslag. (Sheol h7585)
6 Shall not all these take up a parable against him, and a taunting proverb against him, and say, Woe to him that increaseth that which is not his! how long? and to him that ladeth himself with thick clay!
Alle dei skal i sanning setja i med spottesong um honom og sneida etter honom i gåtor; dei skal segja: «Usæl den som dungar i hop det han ikkje eig - kor lenge? - Og som lesser på seg pant!»
7 Shall they not rise suddenly that shall bite thee, and awake that shall oppress thee, and thou shalt be for booty to them?
Brått skal dei reisa seg dei som skal pina deg, og vakna dei som skal ruska i deg, so du vert til ran for deim.
8 Because thou hast laid waste many nations, all the remnant of the people shall lay thee waste; because of men’s blood, and for the violence of the land, of the city, and of all that dwell in it.
Av di du hev plundra mange folk, so skal alt det som vert att er av folki, plundra deg, for manneblod skuld og for valdsverk mot jordi, mot byen og alle som bur der.
9 Woe to him that coveteth an evil covetousness to his house, that he may set his nest on high, that he may be delivered from the power of evil!
Usæl den som dreg ihop låk vinning til huset sitt, av di han vil byggja reiret sitt i høgdi og sleppa frå ulukke-hand!
10 Thou gavest shameful counsel to thy house by cutting off many people, and hast sinned against thy soul.
Du hev rådlagt til skam for ditt hus, rådlagt um å øyda mange folk, og soleis synda mot deg sjølv.
11 For the stone shall cry out of the wall, and the beam out of the timber shall answer it.
For steinen skrik utor muren, og frå treverket svarar bjelken.
12 Woe to him that buildeth a town with blood, and establisheth a city by iniquity!
Usæl den som byggjer by med blod og reiser borg med urett!
13 Behold, is it not from the LORD of hosts that the people shall labour only for fire, and the people shall weary themselves for nothing?
Er ikkje det av Herren, allhers drott: «Folki arbeider for elden, og folkeslagi møder seg ut for inkje?»
14 For the earth shall be filled with the knowledge of the glory of the LORD, as the waters cover the sea.
«For jordi skal fyllast med kunnskap um Herrens herlegdom liksom vatnet fyller havet.»
15 Woe to him that giveth his neighbour drink, that puttest thy bottle to him, and makest him drunk also, that thou mayest look on their nakedness!
Usæl den som skjenkjer andre med harm iblanda, ja, drikk deim drukne, so han kann skoda blygsli deira.
16 Thou art filled with shame for glory: drink thou also, and let thy shame come upon thee: the cup of the LORD’S right hand shall be turned to thee, and utter shame shall be on thy glory.
Du vert metta med skam for æra. Drikk du, og syn di fyrehud! Staupet i Herrens hand kjem til deg, og skjemsla skyler di æra.
17 For the violence of Lebanon shall cover thee, and the spoil of beasts, which made them afraid, because of men’s blood, and for the violence of the land, of the city, and of all that dwell in it.
For valdsferdi mot Libanon skal velta yver deg, og øydingi av dyri som skræmde dei, for manneblod skuld og for valdsverk mot jordi, mot byen og alle som bur der.
18 What profiteth the graven image that its maker hath engraved it; the molten image, and a teacher of lies, that the maker of his work trusteth in it, to make dumb idols?
Kva gagnar eit utskore bilæte, sidan treskjeraren hev skore det? Eller eit støypt bilæte, ein ljugarlærar, sidan støyparen lit so på det, at han lagar mållause avgudar?
19 Woe to him that saith to the wood, Awake; to the dumb stone, Arise, it shall teach! Behold, it is laid over with gold and silver, and there is no breath at all within it.
Usæl den som segjer til stokken: «Vakna!» Og: «Reis deg!» til mållause steinen. Skulde den vera lærar? Visst er han slegen med gull og sylv, men det finst ikkje ånd i honom.
20 But the LORD is in his holy temple: let all the earth keep silence before him.
Men Herren er i sitt heilage tempel; ver still for honom, all jordi!
