Genesis 3
1 Now the serpent was more subtil than any beast of the field which the LORD God had made. And he said to the woman, Yea, hath God said, Ye shall not eat of every tree of the garden?
Men ormen var sløgaste av alle villdyri, som Herren Gud hadde gjort, og han sagde med kona: «Kann det vera råd at Gud hev sagt, at de ikkje må eta av alle trei i hagen?»
2 And the woman said to the serpent, We may eat of the fruit of the trees of the garden:
Og kona sagde med ormen: «Me kann eta av frukterne på trei i hagen,
3 But of the fruit of the tree which is in the midst of the garden, God hath said, Ye shall not eat of it, neither shall ye touch it, lest ye die.
men frukti på det treet som er midt i hagen - «den, » sagde Gud, «må de ikkje eta av og ikkje røra; for då skal de døy.»»
4 And the serpent said to the woman, Ye shall not surely die:
Då sagde ormen med kona: «De skal ikkje døy.
5 For God doth know that in the day ye eat of it, then your eyes shall be opened, and ye shall be as God, knowing good and evil.
Men Gud veit vel at den dag de et av frukti, skal augo dykkar opnast, og de skal verta liksom Gud og skyna godt og vondt.»
6 And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, she took of its fruit, and ate, and gave also to her husband with her; and he ate.
Og kona såg at treet var godt å eta av, og tykte det var ein hugnad for augo, og eit gildt tre, med di det kunde gjera ein klok. So tok ho av frukti og åt, og gav mannen sin og med seg, og han åt.
7 And the eyes of them both were opened, and they knew that they were naked; and they sewed fig leaves together, and made for themselves aprons.
Då fekk dei augo upp båe tvo, og gådde at dei var nakne. Og dei nesta i hop lauv av fiketreet og sveipte kring livet.
8 And they heard the voice of the LORD God walking in the garden in the cool of the day: and Adam and his wife hid themselves from the presence of the LORD God among the trees of the garden.
Og dei høyrde Herren Gud som gjekk i hagen, då det leid imot kvelden og tok til å svalna. Og mannen og kona hans løynde seg for Guds augo millom trei i hagen.
9 And the LORD God called to Adam, and said to him, Where art thou?
Då ropa Herren Gud på mannen og sagde til honom: «Kvar er du?»
10 And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Og han svara: «Eg høyrde deg i hagen. Då vart eg rædd, av di eg var naken, og so løynde eg meg.»
11 And he said, Who told thee that thou wast naked? Hast thou eaten of the tree, of which I commanded thee that thou shouldest not eat?
Då sagde han: «Kven sagde deg det, at du er naken? Hev du ete av det treet som eg sagde deg at du ikkje måtte eta av?»
12 And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I ate.
Og mannen sagde: «Kona som du gav meg til å vera saman med, ho gav meg av treet, og eg åt.»
13 And the LORD God said to the woman, What is this that thou hast done? And the woman said, The serpent beguiled me, and I ate.
Då sagde Herren Gud til kona: «Kva er det du hev gjort!» Og kona sagde: «Ormen lokka meg, og eg åt.»
14 And the LORD God said to the serpent, Because thou hast done this, thou art cursed above all cattle, and above every beast of the field; upon thy belly shalt thou go, and dust shalt thou eat all the days of thy life:
Då sagde Herren Gud til ormen: «For di du gjorde det, skal du vera forbanna millom alt bufeet og millom alle villdyri. På buken skal du skrida, og mold skal du eta, alle dine livedagar.
15 And I will put enmity between thee and the woman, and between thy seed and her seed; it shall bruise thy head, and thou shalt bruise his heel.
Og hat vil eg setja millom deg og kvinna, og millom di ætt og hennar ætt. Dei skal krasa ditt hovud, og du skal hogga deim i hælen.»
16 To the woman he said, I will greatly multiply thy sorrow and thy conception; in sorrow thou shalt bring forth children; and thy desire shall be to thy husband, and he shall rule over thee.
Og til kona sagde han: «Stor vil eg gjera di møda, so tidt du er umhender. Med verk og vande skal du eiga born, og etter mannen din skal du stunda, og han skal hava velde yver deg.»
17 And to Adam he said, Because thou hast hearkened to the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed is the ground for thy sake; in sorrow shalt thou eat of it all the days of thy life;
Og til mannen sagde han: «For di du lydde kona di, og åt av det treet som eg forbaud deg å eta av, so skal jordi vera forbanna for di skuld. Med møda skal du næra deg av henne alle dine livedagar.
18 Thorns also and thistles shall it bring forth to thee; and thou shalt eat the herb of the field;
Torn og tistel skal ho bera deg, og du skal eta urterne på marki.
19 In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou shalt return to the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and to dust shalt thou return.
Med sveiten i andlitet skal du eta ditt brød, til dess du fer i jordi att; for av henne er du teken. For mold er du, og til moldi skal du attende.»
20 And Adam called his wife’s name Eve; because she was the mother of all living.
Og mannen kalla kona si Eva; for ho vart mor åt alle dei livande.
21 For Adam also and for his wife the LORD God made coats of skins, and clothed them.
Og Herren Gud gjorde skinnkjolar til mannen og kona hans og klædde deim med.
22 And the LORD God said, Behold, the man hath become as one of us, to know good and evil: and now, lest he should put forth his hand, and take also of the tree of life, and eat, and live for ever:
Og Herren Gud sagde: «Sjå, mannen hev vorte som ein av oss til å skyna godt og vondt. Berre han no ikkje retter ut handi, og tek av livsens tre og, og et, og liver i all æva!»
23 Therefore the LORD God sent him forth from the garden of Eden, to till the ground from which he was taken.
Og Herren Gud viste honom ut or Edens hage, og sette honom til å dyrka jordi, som han var teken utav.
24 So he drove out the man; and he placed at the east of the garden of Eden Cherubim, and a flaming sword which turned every way, to guard the way of the tree of life.
Og han dreiv mannen burt, og framfyre Edens hage sette han kerubarne med logande sverd, som dei let brå att og fram: dei skulde vakta vegen til livsens tre.
