Ecclesiastes 10
1 Dead flies cause the ointment of the perfumer to send forth a stinking odour: so doth a little folly him that is in reputation for wisdom and honour.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 A wise man’s heart is at his right hand; but a fool’s heart is at his left.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 Also, when he that is a fool walketh by the way, his wisdom faileth him, and he saith to every one that he is a fool.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 If the spirit of the ruler riseth against thee, leave not thy place; for yielding pacifieth great offences.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 There is an evil which I have seen under the sun, as an error which proceedeth from the ruler:
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 Folly is set in great dignity, and the rich sit in low place.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 I have seen servants upon horses, and princes walking as servants upon the earth.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 He that diggeth a pit shall fall into it; and whoever breaketh an hedge, a serpent shall bite him.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Whoever removeth stones shall be hurt by them; and he that cutteth wood shall be endangered by it.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 If the iron is blunt, and he doth not whet the edge, then must he use more strength: but wisdom is profitable to direct.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 Surely the serpent will bite without enchantment; and a babbler is no better.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 The words of a wise man’s mouth are gracious; but the lips of a fool will swallow up himself.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 The beginning of the words of his mouth is foolishness: and the end of his talk is mischievous madness.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 A fool also is full of words: a man cannot tell what shall be; and what shall be after him, who can tell him?
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 The labour of the foolish wearieth every one of them, because he knoweth not how to go to the city.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Woe to thee, O land, when thy king is a child, and thy princes eat in the morning!
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Blessed art thou, O land, when thy king is the son of nobles, and thy princes eat in due season, for strength, and not for drunkenness!
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 By much slothfulness the building decayeth; and through idleness of the hands the house droppeth through.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 A feast is made for laughter, and wine maketh merry: but money answereth all things.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Curse not the king, no not in thy thought; and curse not the rich in thy bedchamber: for a bird of the air shall carry the voice, and that which hath wings shall tell the matter.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
