Deuteronomy 24
1 When a man hath taken a wife, and married her, and it shall come to pass that she findeth no favour in his eyes, because he hath found some uncleanness in her: then let him write her a bill of divorcement, and give it in her hand, and send her out of his house.
Når ein mann hev teke seg ei kona og ført henne heim, hender det at han ikkje kann lika henne, av di han hev funne noko ufyse hjå henne. Då skriv han kann henda eit skilsmålsbrev og gjev henne i hand, og sender henne or huset.
2 And when she hath departed from his house, she may go and be another man’s wife.
Dersom no ho, etter ho hev flutt ifrå honom, gjeng stad og gifter seg med ein annan,
3 And if the latter husband shall hate her, and write her a bill of divorcement, and give it in her hand, and send her out of his house; or if the latter husband shall die, who took her to be his wife;
og denne andre og fær uhug til henne, og gjev henne skilsmålsbrev, og sender henne frå seg, eller dersom den andre mannen hennar døyr,
4 Her former husband, who sent her away, may not take her again to be his wife, after that she is defiled; for that is abomination before the LORD: and thou shalt not cause the land to sin, which the LORD thy God giveth thee for an inheritance.
so må ikkje den fyrste mannen, som hadde skilt seg med henne, taka henne til kona att, etter ho hev vorte urein; for slikt er avstyggjelegt i Herrens augo, og du skal ikkje føra synd yver det landet som Herren, din Gud, gjev deg til odel og eiga.
5 When a man hath newly taken a wife, he shall not go out to war, neither shall he be charged with any business: but he shall be free at home one year, and shall cheer his wife whom he hath taken.
Ein nygift mann skal ikkje fara ut i strid, og det må ikkje leggjast andre tyngslor på honom heller; han skal vera fri eit heilt år, til gagn for heimen sin og til hyggja for kona som han hev fenge.
6 No man shall take the lower or the upper millstone for a pledge: for he taketh a man’s life for a pledge.
Ingen må taka ei handkvern eller ein kvernstein i vissa; for då tek han livet i vissa.
7 If a man shall be found stealing from any of his brethren of the children of Israel, and shall make merchandise of him, or sell him; then that thief shall die; and thou shalt remove evil from among you.
Kjem de yver ein mann som hev rana burt nokon av landsmennerne sine, av Israels-folket, og fer ille med honom eller sel honom, so skal ransmannen døy; soleis skal du rydja det vonde ut or lyden.
8 Take heed in the plague of leprosy, that thou observe diligently, and do according to all that the priests the Levites shall teach you: as I commanded them, so ye shall observe to do.
Tak dykk i vare for spillsykja! tak dykk vel i vare, og gjer som Levi-prestarne lærer dykk! Soleis som eg hev sagt deim fyre, lyt de leggja dykk vinn um å gjera.
9 Remember what the LORD thy God did to Miriam by the way, after that ye had come forth from Egypt.
Kom i hug kva Herren, din Gud, gjorde med Mirjam då de var på vegen frå Egyptarland!
10 When thou dost lend thy brother any thing, thou shalt not go into his house to take his pledge.
Når du låner ein noko, må du ikkje ganga inn i huset hans og taka det du skal hava i vissa.
11 Thou shalt stand outside, and the man to whom thou dost lend shall bring out the pledge outside to thee.
Du skal standa utanfor, og den du gjev lånet, skal sjølv koma ut til deg med vissa.
12 And if the man is poor, thou shalt not sleep with his pledge:
Er det ein fatigmann, so må du ikkje hava vissa hans hjå deg um natti;
13 In any case thou shalt deliver to him the pledge again when the sun goeth down, that he may sleep in his own raiment, and bless thee: and it shall be righteousness to thee before the LORD thy God.
du skal lata honom få henne att når soli glader, so han kann sova i kjolen sin; då vil han takka og velsigna deg, og Herren, din Gud, vil rekna deg det til rettferd.
14 Thou shalt not oppress an hired servant that is poor and needy, whether he is of thy brethren, or of thy strangers that are in thy land within thy gates:
Du skal ikkje vera hard mot ein arbeidsmann som lid naud og er fatig, anten han høyrer til ditt eige folk, eller det er ein av dei framande som held til hjå dykk, i by eller bygd.
15 At his day thou shalt give him his hire, neither shall the sun go down upon it; for he is poor, and setteth his heart upon it: lest he should cry against thee to the LORD, and it be sin to thee.
Du skal gjeva honom løni si på dagen, og fyrr enn soli glader; for han er fatig, og stundar etter løni. Elles kunde han klaga deg for Herren, og du fekk synd på deg.
16 The fathers shall not be put to death for the children, neither shall the children be put to death for the fathers: every man shall be put to death for his own sin.
Foreldre skal ikkje lata livet for det borni hev gjort, og born ikkje for det foreldri hev gjort; ingen skal lata livet for anna enn sine eige brot.
17 Thou shalt not pervert the judgment of the stranger, nor of the fatherless; nor take a widow’s raiment for a pledge:
Du skal ikkje rengja retten for ein framand eller farlaus, og ikkje taka klædi åt ei enkja i vissa.
18 But thou shalt remember that thou wast a slave in Egypt, and the LORD thy God redeemed thee from there: therefore I command thee to do this thing.
Kom i hug at du var træl i Egyptarland, men Herren, din Gud, fria deg ut derifrå. Difor forbyd eg deg å gjera sovore.
19 When thou cuttest down thy harvest in thy field, and hast forgot a sheaf in the field, thou shalt not go again to fetch it: it shall be for the stranger, for the fatherless, and for the widow: that the LORD thy God may bless thee in all the work of thy hands.
Når du køyrer inn lodi og gløymer att eit rauk på åkeren, skal du ikkje ganga attende etter det; du skal lata dei framande og farlause og enkjorne hava det; då skal Herren, din Gud, velsigna deg i alt du tek deg fyre.
20 When thou beatest thy olive tree, thou shalt not go over the boughs again: it shall be for the stranger, for the fatherless, and for the widow.
Når du hev rist oljetrei, skal du ikkje leita etter frukt som kann ha vorte hangande på greinerne; den lyt dei framande og dei farlause og enkjorne få.
21 When thou gatherest the grapes of thy vineyard, thou shalt not glean it afterward: it shall be for the stranger, for the fatherless, and for the widow.
Når du hev hausta vinhagen, skal du ikkje henta dei druvorne som att er; dei skal vera åt dei framande og dei farlause og enkjorne.
22 And thou shalt remember that thou wast a slave in the land of Egypt: therefore I command thee to do this thing.
Kom i hug at du var træl i Egyptarlandet! Difor er det eg segjer deg at du skal fara so.
