Acts 28
1 And when they had escaped, then they knew that the isle was called Melita.
Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.
2 And the barbarous people showed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.
3 And when Paul had gathered a bundle of sticks, and laid them on the fire, there came a viper out of the heat, and fastened on his hand.
Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd.
4 And when the barbarians saw the venomous creature hanging from his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet Vengeance alloweth not to live.
Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet.
5 And he shook off the creature into the fire, and felt no harm.
Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det;
6 Yet they looked when he should have swollen, or fallen down dead suddenly: but after they had looked a great while, and saw no harm come to him, they changed their minds, and said that he was a god.
men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.
7 In the same quarters were possessions of the chief man of the isle, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager.
8 And it came to pass, that the father of Publius lay sick with a fever and a bloody flux: to whom Paul entered in, and prayed, and laid his hands on him, and healed him.
Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham.
9 So when this was done, others also, who had diseases in the isle, came, and were healed:
Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet.
10 Who also honoured us with many honours; and when we departed, they supplied us with such things as were necessary.
De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for.
11 And after three months we departed in a ship of Alexandria, which had wintered in the isle, whose sign was Castor and Pollux.
Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke;
12 And landing at Syracuse, we tarried there three days.
og vi løp inn til Syrakus og blev der i tre dager;
13 And from there we sailed around, and came to Rhegium: and after one day the south wind blew, and we came the next day to Puteoli:
og efterat vi derfra hadde seilt rundt kysten, kom vi til Regium. Dagen efter blev det sønnenvind, så vi efter to dagers fart kom til Puteoli.
14 Where we found brethren, and were desired to tarry with them seven days: and so we went toward Rome.
Der fant vi brødre, og de bad oss bli syv dager hos dem; og så kom vi til Rom.
15 And from there, when the brethren heard of us, they came to meet us as far as Appii forum, and The three taverns: whom when Paul saw, he thanked God, and took courage.
Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot.
16 And when we came to Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard: but Paul was permitted to dwell by himself with a soldier that kept him.
Da vi nu var kommet til Rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.
17 And it came to pass, that after three days Paul called together the chief of the Jews: and when they were assembled, he said to them, Men, brethren, though I have committed nothing against the people, or customs of our fathers, yet I was delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.
Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender;
18 Who, when they had examined me, would have let me go, because there was no cause of death in me.
da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig.
19 But when the Jews spoke against it, I was constrained to appeal to Caesar; not that I had any thing to accuse my nation of.
Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk.
20 For this cause therefore have I called for you, to see you, and to speak with you: because that for the hope of Israel I am bound with this chain.
Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.
21 And they said to him, We have neither received letters from Judaea concerning thee, neither have any of the brethren that came shown or spoken any harm of thee.
De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig.
22 But we desire to hear from thee what thou thinkest: for as concerning this sect, we know that every where it is spoken against.
Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse.
23 And when they had appointed him a day, there came many to him into his lodging; to whom he expounded and testified the kingdom of God, persuading them concerning Jesus, both out of the law of Moses, and out of the prophets, from morning till evening.
Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde.
24 And some believed the things which were spoken, and some believed not.
Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.
25 And when they agreed not among themselves, they departed, after Paul had spoken one word, Well spoke the Holy Spirit by Isaiah the prophet to our fathers,
De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa:
26 Saying, Go to this people, and say, Hearing ye shall hear, and shall not understand; and seeing ye shall see, and not perceive:
Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
27 For the heart of this people has become dull, and their ears are hard of hearing, and their eyes have they closed; lest they should see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and should be converted, and I should heal them.
for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
28 Be it known therefore to you, that the salvation of God is sent to the Gentiles, and they will hear it.
Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre.
29 And when he had said these words, the Jews departed, and had great dispute among themselves.
Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes.
30 And Paul dwelt two whole years in his own hired house, and received all that came in to him,
Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham,
31 Preaching the kingdom of God, and teaching those things which concern the Lord Jesus Christ, with all confidence, no man forbidding him.
og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.
